Gigantreformen nærmer seg, men byråden vil ikke røpe detaljene

Signalene har vært at byrådets endelige reformforslag skal legges fram i mars. Vi banket på døren til helsebyrådens kontor med et (syltynt) håp om å få noe mer konkret om enten lanseringsdato, eller hva nytt forslaget vil inneholde. Det hengende snøret ble raskt klippet av, for Saliba Korkunc holder kortene usedvanlig tett til brystet.

– Vi legger det fram i mars. Det kan jeg si. Utover det det får alle rett og slett vente i spenning.

Helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H) er ansvarlig for den store bydelsreformen i Oslo. Etter at han sammen med byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) og finansbyråd Hallstein Bjercke (V) presenterte sitt forslag til reform i oktober, kom det inn over 400 høringssvar.

– Det var åpenbart stort engasjement, og mange la ned stor innsats. Bare de 15 svarene fra bydelsutvalgene var på 250 sider, sier Korkunc.

Etter årsskiftet har byrådet jobbet med høringsinnspillene og ferdigstilling av sitt endelige forslag til bydelsreform.

– Hvordan har det arbeidet gått?

– Vi opplever at de aller fleste høringsinstansene er positive til reform, altså til behovet for reform. Men det er mange meninger om akkurat hvordan det skal gjennomføres. Mange etterlyser spesielt mer makt og myndighet til bydelsutvalgene.

Korkunc understreker samtidig at ikke alle mener at reformforslaget treffer blink.

– Noen er kritiske, og mener det var for dårlig utredet, og de opplever at det har gått for fort.

Strukturelle endringer

Helt siden pressekonferansen om reformen tilbake i oktober, har Saliba Andreas Korkunc vært krystallklar på hvorfor det er avgjørende med en slik reform.

– Noe må gjøres med strukturen i Oslo. Det fungerer, men det er på tross av – ikke på grunn av – systemet. Vi har 15 bydeler og 30 sentrale etater og foretak. Det blir så komplisert at oppgavene ikke blir utført godt nok.

Bystyret har vedtatt tre mål for reformen:

• Mer likeverdige tjenester
• Mer effektive tjenester
• Et styrket lokaldemokrati.

Som helsebyråd er det kanskje naturlig at Korkunc viser til nettopp pasienter som et eksempel på det første målet.

– Mange blir kasteballer i systemet. Se på familier som har barn med sterke funksjonsnedsettelser. Noen har vært nødt til å flytte fra en bydel til en annen for å få gode nok tjenester. Det er rett og slett ikke et likeverdig tilbud over hele byen, selv om dagens bydeler gjør en formidabel jobb med å få det til som best de kan.

Statlige dampveivalser

Det «styrkede lokaldemokratiet» har blitt løftet fram mange ganger. Kritikerne stiller spørsmålet om hvordan bydeler med langt større folketall og større avstander ikke vil gi den motsatte effekten.

– Hvor mye makt og innflytelse har egentlig bydelsutvalgene i dag? spør Korkunc retorisk.

– Man leser i media, også i deres avis, om store sentrale etater som har saker på høring lokalt. Der kan et enstemmig bydelsutvalg si at «dette er nok ikke så klokt», men etatene bare turer videre og ser vekk fra den lokale motstanden.

Han understreker at han ikke mener at bydelene skal ha vetorett, men at man er avhengig av å få overført mer ansvar enn i dag.

– Det er en følelse der ute blant lokalpolitikerne at de ikke blir respektert, at de ikke blir lyttet til.

Lytter til innspill

Så blir spørsmålet, sett fra byrådets side, hvordan man skal balansere dette.

– Gjennom arbeidet har vi sett på mulighetene med alt fra fire til 11 bydeler. De må være sterke og robuste nok til å håndtere flere oppgaver, men ikke for store heller.

– Mye av dette var jo blant argumentene dere la fram i oktober. Hvordan har høringsinnspillene påvirket forslaget dere nå kommer med?

– Det har kommet utrolig mange nyttige innspill, både fra bydeler, etater, lag og foreninger, og fra enkeltpersoner. Vi kommer med nye og oppdaterte forslag basert på høringssvarene. Det gjelder både kart og bydelsgrenser, og de oppgavene som skal følge med de nye bydelene.

Hva er Groruddalen?

Bydelsreformen diskuteres i stor grad i sammenheng med de tre målene om lokaldemokrati, likeverdige og effektive tjenester. Men for mange handler det også om noe mer, noe veldig mange av høringssuttalelsene fra Groruddalen var inne på i ulik grad.

– I hvilken grad har dere tatt stilling til spørsmålet om identitet og tilhørighet i arbeidet? I 2004 ble det vedtatt at bydelene Grorud, Bjerke, Alna og Stovner utgjorde Groruddalen. Hva skjer hvis disse grensene endres – hvem skal definere Groruddalen?

– Det er en rekke kriterier som er lagt til grunn ved vurderingen av nye bydelsgrenser. For eksempel antall innbyggere, inndeling hos statlige samarbeidspartnere, geografiske forhold og historisk tilhørighet. De to sistnevnte kriteriene har vært svært relevante for Groruddalens del, og har måttet bli veid opp mot de øvrige kriteriene. Og så er det heldigvis ikke bydelsgrensene alene som definerer hvor man kjenner tilhørighet, enten om det skulle være i Groruddalen eller et annet sted i byen. Mange vil uansett kjenne en sterk tilhørighet til sitt nærområde, selv om bydelsgrensene vil endre seg, svarer Saliba Andreas Korkunc.

Når er dåpen?

Ved forrige bydelsreform, da 25 ble til 15, var navnsettingen på de nye bydelene et hett tema. Den utfordringen har byrådet tenkt å løse i en todelt prosess.

– Først en innspillsrunde etter at vi har lagt fram forslaget vårt i mars. Og så en høringsrunde etter at bystyret forhåpentligvis vedtar reformen, to til tre navnealternativer pr. bydel, valgt ut blant forslagene fra innspillsrunden, sier byråden.

– Men det blir ikke noen folkeavstemning, altså.

– Hva heter egentlig de nye bydelene i forslaget deres akkurat nå?

– Nå er det fremdeles bydel 1, 2 og så videre. Vi har ikke tenkt å legge noen føringer der.

Både reform og navn har for øvrig en tikkende klokke med merkelapp «kommunevalg 2027», der blant annet bydelenes navn og grenser må være inne hos valgdirektoratet innen 1. november. Forklaringen er såre enkel:

– Lokalpolitikerne må faktisk vite hvilken bydel de stiller til valg i!