Nyhetsbrev 
Facebook 
Instagram Groruddalen opererer med tydelige streker på kartet, som også lar seg gjenkjenne i landskapet. Helt i nord er det kommunegrensa som gjelder. Den er relativt enkel å forholde seg til. Alna er separert fra resten takket være Østre Aker vei, med unntak av Høybråten og Haugenstua. Der kommer forankringen til Stovner inn, takket være toglinja, som kobler dem til Grorud-siden. Hvor slutter Groruddalen? Også den er forbilledlig enkel å skjønne: Sinsenkrysset m/Ringveien er som et massivt stopp-skilt.
De aller fleste steder finner du avgrensningen naturlig. De tre store veiene våre er tydelige markører for tilhørighet. Skal man vise noen hvor grensa mellom Alna og Østensjø går, trenger man kun å peke på Tvetenveien. Med de nye bydelene vil én av to ting skje, avhengig av perspektivet. Enten vokser Groruddalen, eller så krymper den. La den vokse, tenker man kanskje, men på et eller annet tidspunkt sprekker ballongen.
Grensene eksisterer av en grunn. Mye er historisk, og en del er kulturelt. Identiteten er satt, men hvor lenge klarer man å beholde den om ikke kommune, etater og resten av det offentlige er med på definisjonen?
For oss er dette veldig enkelt: I 2004, ved forrige bydelsreform, vedtok byråd og bystyre at bydelene Grorud, Bjerke, Alna og Stovner skulle utgjøre Groruddalen – med Ringveien som den nedre grense. Dette ble ytterligere sementert med Groruddals-satsingen fra 2007 – og som fortsatt pågår. Siden har lag og foreninger, men også avis og prosti, politi og kommunale etater, tilpasset sin virksomhet til det som ble vedtatt i 2004. Skal man hive alt dette på sjøen – og starte på nytt?
Her i avisa er det liten grunn til å skjule forhåpningen om at våre yttergrenser skal beholdes. Det er snakk om lokalpatriotisme, men det er – som man sier i næringslivet – også snakk om kost og nytte. Vi er ganske sikre på at Groruddals-familien fortstatt kan gjøre mye godt, ikke minst menneskelig og kulturelt. Vel verdt å ta vare på?