Groruddalen
For at vi skal komme oss best mulig gjennom denne spesielle tida, deltar vi alle i den store dugnaden. Vi viser solidaritet og tenker på fellesskapet. Vi følger myndighetenes råd så godt vi kan. Vi hoster i albuen, vasker hender og holder avstand til andre. Mer eller mindre frivillig holder vi oss hjemme. Det gir oss tid til å ta en telefon til en slektning, en venn eller en i nabolaget vi tror kan trenge litt hjelp. Det gir oss tid til refleksjon.
JEG TENKER PÅ renholdere, bussjåfører, ansatte i dagligvarehandelen, helsearbeidere og andre med samfunnskritisk arbeid som må stå på for at hjula skal holdes i gang nå. Nå står de på for oss, kanskje langt ut over arbeidsmiljølovens grenser, i smitteutsatte jobber. Og det til ei lønn langt lavere enn rettferdig er, sjøl om arbeidet er helt nødvendig for samfunnet vårt. Dere er våre helter! Jeg tenker også på dem som er blitt permittert fra jobben sin og går ei usikker framtid i møte. Er det en jobb å gå til når dette er over? Jeg tenker på dem som bare kan ta med jobben hjem, til såkalt hjemmekontor, sjøl om heller ikke det alltid er greit kombinert med unger som ikke har barnehage eller skole å gå til.
Nyhetsbrev 
Facebook 
Instagram