Når nye boliger bygges gjøres mange antakelser. Hvor mange barnefamilier vil flytte inn og hvor gamle vil barna være? Kommer det til å være hovedsakelig eldre? Problemet er at tiden har vist at disse anslagene sjelden er like presise og gode som ønsket. Da sitter man fort der med forventning om et utfall, mens realiteten blir en annen.
Den følelsen er det mange rundt om i Groruddalen som sitter med i disse dager. På Haugerud risikerer elever ikke å få nytt skolebygg, men snarere bli flyttet over til andre skoler. På Vollebekk er det en liten gjeng som aldri hadde noen forventninger om endring som nå risikerer at de får en helt annen skolehverdag enn opprinnelig tenkt.
Tilhørigheten til «sin» skole er viktig. Alle husker navnet på skolen, lærere og klassevennene fra barneskolen, selv 30, 50 eller 70 år etter at man gikk ut av 7. klasse. Da er det viktig at skolen blir en som passer godt. Har man forberedt 6-åringene på at de skal gå på en skole, bare for å finne ut noen måneder før skolestart at det blir en annen, er det ikke overraskende kilde til temmelig store mengder frustrasjon og forvirring.
Skoleplasser og -grenser er ingen enkel oppgave å sondere ut. Ofte går det ganske greit og smertefritt å endre skolegrenser, men andre ganger ender det som på Vollebekk: med frustrasjon og uønsket skolebytte. Da hjelper det heller ikke at skolene tar lang tid å bygge når de først er besluttet ønsket. Det er først nå at Økern og Ulven-området begynner å kunne se fram til en ny barneskole, selv om mange av dem nærmer seg fem år i boligområdet.