Tall fra undersøkelsen «Barn og medier 2026» viser at bruken av apper som Snapchat og TikTok skjer hele døgnet. For første gang har Medietilsynet også analysert ungdommers faktiske bruk gjennom aktivitetsdata fra deres egne feeder.
Analysene viser mange korte og hyppige økter – og et svært høyt videokonsum. Enkelte ser opptil 400 korte videoer om dagen. Nær én av tre sier at bruken av sosiale medier går ut over nattesøvnen.
Nå advarer Medietilsynet mot app-design som gjør det vanskelig å legge bort mobilen.
– Funnene peker tydelig i samme retning: Ulike designgrep i appene bidrar til hyppig og omfattende bruk, noe som gjør egenregulering krevende, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
Ungdommene som er intervjuet i forbindelse med rapporten «Fanget i feeden», forteller at det å sjekke appene ofte kan gi en følelse av avhengighet. Snapchat og TikTok beskrives som en fast del av kveldsrutinen.
– Hvordan og hvor mye barn og unge bruker sosiale medier handler ikke bare om individuelle valg, men henger tett sammen med hvordan tjenestene er utformet for å holde på oppmerksomheten, sier Velsand.
Moderat nedgang blant de yngste
Samtidig viser nye tall en moderat nedgang blant de yngste barna.
87 prosent av ni- og tiåringene har egen mobiltelefon, ned fra 93 prosent i 2024. Også andelen som bruker sosiale medier har gått noe ned. 51 prosent av ni- og tiåringene og 74 prosent av elleve- og tolvåringene bruker slike tjenester, mot henholdsvis 57 og 82 prosent i 2024.
Når ungdom blir 13–14 år, er tilnærmet alle på sosiale medier.
– Nedgangen blant de yngste kan tyde på at mobilfri skole, arbeid for å lovfeste høyere aldersgrenser i sosiale medier og tydeligere råd fra myndighetene har bidratt til økt bevissthet hos foreldre. Samtidig er det fortsatt en høy andel under 13 år som bruker sosiale medier, sier Velsand.
Frykter «snikSoMefisering»
Medietilsynet er samtidig bekymret for at redusert bruk av tradisjonelle sosiale medier blant de yngste kan erstattes av økt bruk av andre digitale tjenester.
Spillplattformen Roblox, videodelingsplattformen YouTube og ulike meldingstjenester brukes mye blant barn. Disse tjenestene har flere av de samme funksjonene som sosiale medier, blant annet personaliserte strømmer, sosial interaksjon, varslinger og design uten tydelige stoppunkter.
– Denne utviklingen viser hvorfor regulering av digitale tjenester må rette seg mot funksjoner og design som kan ha skadevirkninger for barn og unge. Det holder ikke å ta utgangspunkt i hva som tradisjonelt har vært regnet som sosiale medier, sier Velsand.
Hun understreker samtidig at sosiale medier er blitt en sentral arena for sosial deltakelse blant unge. For mange handler det om å være tilgjengelig i det digitale fellesskapet som ungdomslivet i økende grad organiseres gjennom.
