Det er relevant å spørre om den massive boligbyggingen som nå planlegges i Oslo vil føre til de samme problemene som man har i Sverige

Planen peker på 70 områder som skal tåle bygninger på inntil 42 meter høyde, noen steder enda høyere. Dessuten skal det kunne bygges blokker på inntil 22 meter rundt 14 stasjoner på bane- og trikkenett. Mest utbygging skal det bli i såkalte utviklingsområder. De er igjen delt inn i 6 ulike kategorier, med ulike regler for hvor mye utbygging de kan tåle.

I området rundt Oslo S åpnes for skyskrapere opp mot 125 meter, og i områder som betegnes som urbane knutepunkter kan høyhus opp til 70 meter vurderes. 

Som urbane knutepunkter gjelder Bryn, Ensjø torg, Helsfyr, Lysaker, Majorstuen stasjon, Nydalen, Skøyen, Storo og Økern sentrum. Med områder med høyder inntil 22 meter, unntaksvis opp mot 42 meter, regnes områdene Bjerke, Breivoll, Ensjø, Frysja, Furuset, Gjersrud-Stensrud, Grorud stasjon, Hasle, Hauketo, Huseby, Lambertseter sør, Lambertseter-Karlsrud, Lilleaker, Linderud vest, Linderud/Veitvet nord, Manglerud, Montebello, Mortensrud, Nedre Rommen, Romsås, Rosenholm, Ryen sør og øst, Røa øst, Rødtvet, Skullerud, Stovner, Tveita, Ulsrud, Ulven sør, Vollebekk, Vækerø og Økern torg. 

I tillegg vurderes høyere utnyttelse i 14 såkalt prioriterte stasjonsnære områder med inntil 22 meter høye blokker. Med andre ord en massiv boligutbygging i store deler av byen.

Den planlagte utbyggingen skal skje i områder som allerede har bebyggelse. For Groruddalens del vil dette være mest i såkalte grå områder med vesentlig relativt små næringsbygg fra før. Det vil si at mye av eksisterende bebyggelse må rives for å gi plass til nye høyhus, selv om dette ofte er bygg som er bygd i nyere tid, og som fint kan benyttes til nåværende virksomhet i mange år til. Dette er bygninger som huser arbeidsplasser av typen verksteder, lager, håndverksbedrifter etc. Som erstatning planlegges det for enorme kontorbygg med tusenvis av kontorarbeidsplasser slik som i området Helsfyr-Hovin, og sist på Ulven. De bedrifter som blir presset vekk, blir stort sett flyttet ut av Oslo. 

Det er grunn til å spørre om dette er god planlegging. Mange av Groruddalens nåværende befolkning består av personer som trenger denne typen arbeidsplasser som nå fordrives ut av byen. 

Dagens situasjon i Oslo er at tusenvis av arbeidstakere pendler inn til Oslo hver dag fra hele Østlandet for å arbeide på kontorarbeidsplasser her. At det er riktig å bygge ytterligere 270.000 nye, i hovedsak kontorarbeidsplasser, i Oslo, er det derfor all grunn til å være skeptisk til. Vil det ikke være bedre å etablere slike nye kontorbygg utenfor Oslo, slik at det blir mindre press på rushtrafikk og kollektivtrafikk inn til byen om morgenen, og ut av byen på ettermiddagen?

NRK1 har i det siste vist en Svensk serie som heter «Sånn blei Sverige bygd». I en av de siste episodene tar programmet opp Sveriges gigantiske boligbygging av drabantbyer utenfor byenes sentrum. 

Enkelte av beboerne som bor i disse områdene nå har blitt intervjuet, og de fleste liker seg godt. Men som en innbygger sa: Hvite svensker har flyttet ut, og som en annen sa: Her kjører ikke ambulansen inn uten politibeskyttelse. Det er relevant å spørre om den massive boligbyggingen som nå planlegges i Oslo vil føre til de samme problemene som man har i Sverige, og som vi delvis allerede ser i enkelte deler av Oslo. 

Problemet er at det legges altfor mye vekt på å få bygget flest mulig boliger på minst mulig areal. Det vil si høyt og tett. 70 områder er som nevnt pekt ut til å tåle bygninger på inntil 42 meters høyde, og noen steder enda høyere. Det er selvfølgelig vanskelig å spå om fremtiden, men det er grunn til å frykte at ressurssterke mennesker vil gjøre som i Sverige, og flytte vekk fra områdene.

For å unngå massiv pendling over store områder bør det være et visst samsvar mellom boliger og arbeidsplasser i et område. Siden det er slik i dag at tusener pendler inn til Oslo hver dag, er det allerede et stort overskudd av arbeidsplasser i byen. Derfor er det grunn til å hevde at man bør være restriktiv med å bygge flere store næringsbygg. Når det gjelder boligbygging, er det åpenbart at jo flere boliger som bygges, jo flere mennesker vil komme til å bo i byen. For byens nåværende innbyggere vil det være bedre om en større del av nye boliger og næringsbygg blir bygget utenfor Oslo. Da blir det mindre trafikk inn/ut av byen, og det blir mulig å unngå en så massiv utbygging som kommuneplanen legger opp til.

For Groruddalens del vil det være ønskelig at det bygges så variert at de som ikke lenger vil bo i blokker kan få anledning til å flytte i rekkehus/enebolig uten å måtte flytte ut av sitt nærområde. Derfor er det viktig at det ikke bare tenkes boligblokker når nye boligområder skal utformes.

Kåre Skåden,
Ulven