Grorud – Fra jordbruksbygd til moderne industrisamfunn

Navnet Grorud er satt sammen av kvinnenavnet Gro og «rud» som betyr rydning. Skriftlige kilder viser at navnet ble brukt i 1595, men det er antagelig langt eldre. Gården Grorud lå langs hovedveien til Trondheim og var derfor et naturlig trafikknutepunkt. I 1831 fikk Grorud en skysstasjon. På denne tiden var det som i dag kalles Groruddalen, et jordbruksområde.

Da industrialiseringen skjøt fart utover 1800-tallet, begynte Grorud å endre karakter fra å være et rent jordbruksområde, til å bli et sentralt sted i Norges industrielle utvikling. Vannkraften i Alnaelva bidro til sagbruk og høvleri. Seinere kom produksjon av tekstiler og jernvarer. Fra 1830-tallet ble det tatt ut store mengder granitt i Grorud-området.

I 1854 fikk Grorud jernbanestasjon. Grorud jernbanestasjonen lå nede i dalbunnen, et stykke fra den gamle Grorud-gården. Navnevalget viser at en allerede på denne tid oppfattet at navnet Grorud dekket et langt større geografisk område enn bare den gamle Grorud-gården. Jernbanen hadde en stor betydning for den videre økonomiske utvikling. Trelast, industrivarer og andre produkter kunne transporteres langt raskere og billigere. Grorud ble Akers industrielle sentrum.

25. mai 1897 er en merkedag i Groruds historie

Denne dag ble Selskapet til Grorud Vel stiftet. Vellet hadde en stor betydning for stedets utvikling og trivsel. Opprettelsen av Grorud Vel i 1897 viser at det hadde vokst fram et lokalsamfunn med felles interesser og behov. Grorud hadde utviklet sin egen identitet. Grorud Vels virkeområde strakte seg langt utover den gamle Grorud-gården. I de følgende årene kom flere institusjoner som befestet denne utviklingen. Grorud skole åpnet i 1900, og Grorud kirke stod ferdig i 1902. Grorud Idrettslag ble stiftet i 1917.

Grorud hadde nå utviklet sitt særpreg som jordbruks- og industriområde.  Gårdsbruk, industribedrifter, småhus og arbeiderboliger eksisterte side om side. Dette skilte Grorud fra mange andre deler av Aker, som mye lenger beholdt et tydelig jordbrukspreg.

Grorud kirke viser betydningen av navnet «Grorud»

Grorud kirke ble innviet i 1902. Grorud ble da et kapellani under Østre Aker. Grensene for kapellaniet ble stort sett beholdt da Grorud ble skilt ut som eget prestegjeld i 1947. Geografisk omfattet Grorud menighet rundt 1960 omtrent to tredeler av Groruddalen. Grensene strakte seg helt ut til kommunegrensene mot Nittedal, Skedsmo og Lørenskog. I nord gikk området mot Lilloseter, og i sørøst helt ned mot Mariholtet og Østmarka. Mot vest gikk grensen blant annet ved Alnsjøen og mellom Veitvet og Linderud. Innenfor, eller med utspring i dette store området, lå blant annet Grorud, Ammerud, Rødtvet, Kalbakken, Veitvet, deler av Furuset-området, Fossum og Stovner. Det betyr at Grorud på denne tiden ble omfattet som noe langt mer enn dagens Grorud bydel.

Grorud – Fra gårdssamfunn til en moderne del av Oslo

I 1966 åpnet Grorudbanen fra Tøyen til Grorud. Banen ble senere forlenget til Rommen og Stovner i 1974 og til Vestli i 1975. Igjen var navnet Grorud sentralt. Grorud-banen var et resultat av, og også en viktig drivkraft i, utviklingen av Groruddalen. Jordene og havnehagene ble gradvis erstattet av boliger, veier og næringsbygg.

Groruds utvikling er derfor et eksempel på, og en illustrasjon av, den moderne byutviklingen. Byutviklingen følger mønstret: Gårdssamfunn – trafikknutepunkt – industristed – arbeider- og forstadssamfunn – en moderne del av Oslo. Groruddalen hadde flere sentrale steder med en tilsvarende utvikling. Også Bryn og Økern fikk tidlig betydelig industri. Furuset var fremdeles et gammelt gårds- og veisamfunn.

Groruddalen – Et storsamfunn vokser fram og gis navn

Navnet «Groruddalen» finnes også i tidligere tider, i litt ulike varianter – blant annet som en beskrivelse av området fra  Alunsjøen, langs Alnaelva (Loelva) og ned mot Bryn. Det er verdt å ha med seg når nye bydel seks skal navnsettes. Betegnelsen Groruddalen brukes også i Oslo kommunes generalplan fra 1950.

Før sammenslåingen med Oslo i 1948 ble dette området betegnet som Nordbygda i Østre Aker. Nordstrand var Sørbygda. (Kilde: Lorentz Ulrik Pedersens artikkel «Groruddalen før og nå».

Omkring 1960 kom Hjalmar Kielland med betegnelsen «Groruddalen» i den betydningen vi i dag bruker navnet. Kielland hadde gode kunnskaper om utviklingen av Grorud og hvordan bruken av ordet «Grorud» gikk fra å være et gårdsnavn til å betegne et større område. Kielland kjente også til området som inngikk i Grorud prestegjeld. Han forsto at den spredte bebyggelsen i dalen hadde mange felles trekk og felles utfordringer. Det var et behov for et samlende fellesnavn. Kielland selv forklarte senere behovet slik: «De spredte strøk i dalen lå her og ropte på et felles navn.» Kielland konkluderte at det naturlige valg var «Groruddalen».

Hjalmar Kielland var på denne tid redaktør i Akers Avis og trengte selv en enkel betegnelse av avisens dekningsområde. Den 16. september 1960 tok han «Groruddalen» inn som geografisk betegnelse for Akers Avis’ dekningsområde, og avisen fikk undertittelen «Groruddalens Budstikke». I dag er Groruddalen et felles navn for hele området, og kjent og brukt i hele Norge.

Et stedsnavn har stor betydning

Et stedsnavn har langt større betydning enn bare å fortelle hvor et sted ligger. Et stedsnavn har både praktiske, historiske, sosiale, kulturelle og politiske funksjoner.

Et stedsnavn formidler mer enn en geografisk adresse. Navnet forteller noe om hvem man er og hvilket lokalsamfunn man tilhører. Stedsnavn er også sosiale signaler om gruppetilhørighet og solidaritet. Felles kjennskap til navnene i et område bidrar til å binde mennesker sammen. Et bydelsnavn er derfor både et signal om og et bidrag til å bygge en felles identitet i en ny bydel.

Stedsnavn er en form for historisk hukommelse. Historien om utviklingen av Grorud og Groruddalen er eksempler på dette. Navnene forteller om gamle gårder, naturforhold, ferdselsveier, næringsliv og mennesker som levde på stedet. Stedsnavn er derfor språklige kulturminner. Nye stedsnavn er derfor også kulturutvikling.

Et navn kan fortelle hva som oppfattes som sentrum. Grorud var (som vist over) et geografisk sentrum i utviklingen av Groruddalen som en del av det moderne Oslo. Bydelsnavnet «Grorud» vil derfor ha med seg den historiske arven, den mentale geografien. Dette er illustrert over i utviklingen av Grorud: Gårdssamfunn – trafikknutepunkt – industristed – arbeider- og forstadssamfunn – en moderne del av Oslo.

Grorud og Groruddalen er viktige navn i folks bevissthet

Et administrativt navn har også med folks bevissthet å gjøre. Dette er spesielt viktig i bydelsreformen. «Groruddalen» er i dag et sterkt innarbeidet navn i folks bevissthet i Groruddalen, i resten av Oslo og for mange rundt om i Norge. Det er derfor viktig at dette navnet beholdes. Det er et navn som angir et geografisk område, et område som trenger et felles navn. «Groruddalen» er også et navn som betegner tilhørighet og et felles historisk grunnlag.

Navnet «Groruddalen» er selvsagt nær knyttet til navnet «Grorud». Som vist over, er det navnet «Grorud» som bærer historien fra middelalderen til moderne tid. I dag styrker navnene hverandre. Begge navnene har derfor røtter langt tilbake i historien. De vil også fungere godt som fremtidige navn.

Et godt stedsnavn beskriver derfor ikke bare et sted. Det bevarer fortiden, organiserer nåtiden og er med på å forme hvordan mennesker vil forstå stedet i fremtiden.

Grorud og Groruddalen må beholdes som geografiske navn

Selskapet til Grorud Vel har vært med på utviklingen av Grorud og Groruddalen fra vi ble etablert i 1897. Den foregående teksten viser hvordan vi forstår denne utviklingen og hvorfor vi mener at navnevalgene er viktig.

Alle de lokale stedsnavnene vil bli beholdt. Selskapet til Grorud Vel har som innspill til bydelsreformen, foreslått at når bydelene blir større, må Oslo kommune også legge større vekt på lokal stedsutvikling. Spørsmålet er derfor hva som er best som overordnede fellesnavn.

Gjennomgangen over viser at det historisk riktige navnet på det område den nye bydel 6 skal dekke, er Grorud. På bakgrunn av dette, foreslår Selskapet til Grorud Vel at den nye bydel 6 får navnet «Grorud».

Selskapet til Grorud Vel

Bodil Nordvik, leder

Leif-Runar Forsth, nestleder