På Haugerud seniorsenter var det mindre prat rundt bordene enn en på en vanlig fredag. Budskapet om kong Haralds død hadde lagt en demper på stemningen.

– Man er ikke direkte trist, men litt nedpå. Det er ikke så mye prat i krokene som det vanligvis er, sier Rune Bolin (86).

Når han blir spurt om hvilket minne han sitter igjen med etter kong Harald, er svaret klart: Talen i Slottsparken i 2016.

Der snakket kongen om nordmenn med ulik bakgrunn, tro og seksuell orientering – og slo fast at Norge er menneskene som bor her.

– Jeg husker særlig det han sa om at jenter liker jenter, gutter liker gutter, og at det er normalt, sier Bolin.

Han tror ordene gjorde inntrykk fordi kongen tok opp noe mange fortsatt syntes var vanskelig å snakke om.

– Det var på kanten til tabu blant folk. Det var bra at han gikk i spissen og snakket om det.

– Tok brodden av det

Ved samme bord sitter Tom Jensen (90). Også han trekker fram talen fra 2016 før noe annet.

– Den har brent seg fast hos meg. Dette var veldig omstridt på den tiden, og homofile kunne nesten bli forfulgt på mange måter. Kongen tok brodden av det, sier Jensen.

Han beskriver kong Harald som en strålende mann med glimt i øyet, og mener at evnen til å inkludere ble stadig viktigere etter hvert som Norge forandret seg.

– Han var flink til å inkludere alle mennesker, både store og små, gamle og unge. Det særegne med kong Harald var at han klarte å tilpasse seg en ny verden. Norge er blitt mye mer mangfoldig, og han klarte å følge med.

De samme ordene fra kongen har festet seg hos langt yngre mennesker.

På Furuset senter forteller 18-åringene Arda Altay og Talha Rathore at dødsbudskapet var trist å motta. Begge husker kongens tale om hvem som hører til i Norge.

– Han var et symbol på Norge. Det var verdifullt for oss, sier Altay.

Rathore innrømmer at kongehuset ikke alltid opptar unge mennesker mest. Likevel hadde kong Harald en egen plass hos ham.

– Vi er unge og tenker ikke så mye på kongen og kongefamilien. Men det var akkurat ham jeg likte best, så det var veldig trist å høre at han var død.

Han mener at talen fikk stor betydning for nordmenn med bakgrunn fra andre deler av verden.

– Han snakket om at nordmenn tror på Gud og Allah, og om pakistanere og somaliere. Det betydde mye for personer med flerkulturell bakgrunn og muslimer. Han viste at vi også er nordmenn.

– Konge for alle

Tariq Mahmood har fulgt kong Harald gjennom samtlige 35 år på tronen. Han mener at kongens viktigste egenskap var at han aldri skilte mellom menneskene i landet.

– Vi kommer til å savne ham veldig. Han var en god og varmhjertet konge som brydde seg om andre. Han var ikke konge bare for en minoritet eller majoriteten, men for alle som bor i Norge, sier Mahmood.

På Tveita senter sitter Lisbet Jonassen og Grethe Støkket sammen. Begge reagerte sterkt på dødsbudskapet.

– Jeg vet at han var gammel og hadde vært syk lenge. Men da meldingene kom om at situasjonen var alvorlig, fikk jeg en klump i hjertet. Jeg har grått litt, sier Jonassen.

Hun husker mange av kongens taler, men mener at ordene fra 2016 viste særlig tydelig hva slags konge han var.

– Han var ikke opptatt av hvor du kom fra eller hvem du var. Du var en del av kongeriket, en del av landet, og skulle aksepteres for det.

Støkket trekker fram det samme øyeblikket.

– Mange har følt seg utenfor eller kjenner noen som har gjort det. Han løftet fram dem som ikke alltid følte seg helt A4, sier hun.

– Som en far for meg

For Dagfinn Slettum på Tveita var forholdet til kong Harald svært personlig.

– Han var en veldig god mann. Jeg følte at han var som en far for meg, sier Slettum.

Fredag satt han alene med sorgen og felte tårer. Han mener at kong Harald tok vare på mennesker uavhengig av hudfarge og hvor i verden de kom fra.

Slettum vil også huske kongen som sportsmann.

– Han seilte, sto på og fulgte med på fotballen. Men det viktigste minnet er nok 17. mai, da han sto og vinket til barnetoget.

Idrettskongen blir også trukket fram på Årvoll. Håkon Mikelborg minnes en snill, omtenksom og hyggelig mann som stilte opp når norske utøvere konkurrerte.

– Han var ofte til stede på idrettsarrangementer, enten det var godt eller dårlig vær. Han betydde mye for mange, sier Mikelborg.

Beate Bø er opprinnelig fra Polen og forteller at hun har større avstand til det norske kongehuset. Likevel har hun et klart bilde av kong Harald.

– Han var en veldig folkelig og grei person. Det passet Norge godt at han ikke var flamboyant og ekstravagant, men jordnær, sier Bø.

Hun vil særlig huske gleden hans når norske utøvere gjorde det godt, og hans sterke forhold til seiling og sjøen.

– Det var noe veldig typisk norsk ved det. Norge er en havnasjon, og det viste han på en fin måte.

Har opplevd tre konger

Tom Jensen har opplevd kong Haakon VII, kong Olav V og kong Harald V. Han var ti år gammel da andre verdenskrig tok slutt, og husker gleden da kongefamilien vendte hjem til et fritt Norge.

– Kong Haakon var helt spesiell etter krigen. Så har vi hatt et strålende monarki videre gjennom Olav og Harald. Det går en rød tråd gjennom det hele, sier Jensen.

Rune Bolin fikk sitt første møte med det norske kongehuset som svensk skolegutt. I 1953 reiste klassen hans til Oslo og parkerte bussen på Slottsplassen 17. mai.

– Vi vinket til kong Haakon. Alle var så glade, og jeg skjønte ikke hvorfor. Men det var stort, sier han med et smil.

Nå går Norge inn i en ny tid. Flere av dem avisa møter har stor tro på at den nye kongen vil føre arven videre.

Jonassen tror at det også vil komme en forsiktig modernisering.

– Jeg tror det blir kjempebra. Han er ganske lik faren sin, men står på egne bein og sier hva han mener. Det kommer kanskje en ny vri, slik kong Harald også satte sitt preg på rollen.

Jensen tror likevel at ppgaven blir krevende. Etter 35 år med kong Harald er det en høyt elsket konge som skal etterfølges.

– Det blir som å hoppe etter Wirkola. Det blir ikke lett å fylle de skoene der.