Initiativet «Idrett for alle i Oslo» ble etablert av Oslo Idrettskrets i 2019 som et svar på økende klasseskiller og ulikt idrettstilbud i ulike deler av byen. Med introduksjonen av Nabolagsklubb-konseptet ønsket man å sikre bredt, rimelig og lett tilgjengelig tilbud i lokalmiljøene – spesielt der deltakelsen historisk har vært lavest.

– Vi er veldig glade for at rapporten viser at en årelang trend med lavere deltakelse fra minoritetsjenter, spesielt, nå har snudd, sier Magne Brekke, generalsekretær i Oslo idrettskrets.

Prosjektet har blitt evaluert gjennom et omfattende forskningsarbeid utført av Velferdsforskningsinstituttet NOVA og Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett ved Norges idrettshøgskole. Rapporten viser at tiltakene har hatt betydning, men også at grunnleggende strukturelle utfordringer vedvarer.

– Nå har pilene begynt å peke oppover igjen, og vi vet at det skyldes godt idrettslagsarbeid i Groruddalen, spesielt, understreker Brekke.

Barna blir med – ungdommene faller fra

Når det gjelder deltakelsen blant barn, har andelen aktive økt fra 66 til 72 prosent på to år. Samtidig viser tallene at sosiale forskjeller fremdeles spiller en rolle, og at økningen i stor grad kan skyldes en tilbakevending etter pandemien. I ungdomsidretten er utviklingen mer bekymringsfull, med en liten, men tydelig nedgang i deltakelsen, særlig blant jenter med minoritetsbakgrunn.

– Det er positivt at de idrettslagene som er nabolagsklubber melder at det gjør en forskjell, og at de har fått en helt annen kultur og struktur for å drive det inkluderingsarbeidet, fortsetter Brekke.

Profesjonalisering og bredere tilbud

Nabolagsklubbene har fått ressurser til å bygge opp mer robuste strukturer – med flere idretter, lavterskeltilbud og jobb- og lederutviklingsprogrammer for ungdom. Rapporten peker også på styrket profesjonalisering gjennom bedre struktur, økt kompetanse og økt tilgang på midler.

– Det henger sammen med at de har fått god økonomisk støtte, og vi har jobbet med mange av klubbene i Groruddalen i flere år og ser at det gir resultater, sier han.

Flere klubber har nå ansatte som styrker driften, og mange trekker fram samarbeidet med idrettskretsen som avgjørende. Samtidig har klubbenes rolle i lokalsamfunnet blitt mer anerkjent, og konseptet har bidratt til å fremheve idrettens betydning utover det rent sportslige.

– Det er gledelig at forskningen viser at klubbene er fornøyd med støtten de har fått, og at de også er fornøyd med økt deltakelse, sier Brekke.

Spenninger og dilemmaer

Rapporten legger imidlertid ikke skjul på at utfordringene er mange. Overgangen fra barne- til ungdomsidrett markerer et skifte der konkurranse og prestasjon får mer plass, noe som kan ekskludere dem som ikke ønsker å satse. Det er også spenninger mellom idealet om frivillighet og behovet for profesjonell drift, og mellom brede og mer spissede tilbud.

– Vi vet at det fortsatt skal jobbes og at arbeidet er langsiktig, men som heldigvis gir resultater på veien, sier han.

Moderasjon som kompass

Selv om «Idrett for alle i Oslo» har bidratt til viktig bevisstgjøring og konkret utvikling i mange klubber, advarer rapporten mot å tro at økte ressurser alene vil løse utfordringene.

– Vi har stor tro på at dette gir varig økt vekst i idrettslagdeltakelse der hvor den historisk har vært dårligst. Der hvor levekårsutfordringene er størst, er deltakelsen lavest, påpeker Brekke.

Flere nabolagsklubber og økt politisk oppmerksomhet gir nye muligheter, men langsiktig innsats er fortsatt avgjørende.

– Vi har jobbet målrettet med dette, men vi ser fram til at vi om fem år igjen kan si at vi har tatt nye steg, avslutter han.

– Vi vet hvor godt det jobbes hos klubbene, og det er kanskje en ekstra kraft i Groruddalens idrettslag, legger han til.