VARSLER MULIGE ENDRINGER: Forrige gang det ble bydelsreform, i 2004, forsvant Bydel Romsås. Nå kan nye bydeler forsvinne.
VARSLER MULIGE ENDRINGER: Forrige gang det ble bydelsreform, i 2004, forsvant Bydel Romsås. Nå kan nye bydeler forsvinne. FOTO: Øystein KiellandBilde 1 av 1

Romsås forsvant som egen bydel i 2004. Nå er det politisk flertall for en ny bydelsreform i Oslo

Et flertall i bystyret støtter byrådets forslag om å utrede en bydelsreform. I så fall kan det ende med at vi får færre bydeler om bare et par år.

Bystyret har vedtatt at byrådet skal gå videre med arbeidet med å se på bydelssektoren. De får nå tre ulike alternativer å jobbe med for hvordan fremtidens bydeler skal tilpasses. I det mest radikale forslaget vil det være 4-6 bydeler. Mellomalternativet vil innebære 9-11 bydeler. Alternativ tre er å beholde dagens 15 bydeler.

– Hvor mange bydeler vi kommer til å ende opp med er for tidlig å si, men det er sannsynlig at dagens bydelsgrenser blir endret. Vi vet at mange som bor i Oslo har et nært forhold til bydelen sin, og som ansvarlige politikere må vi sørge for en inndeling av byen som gir best mulige tjenester til innbyggerne, sier helsebyråd Thea Kristine Schjerven (H).

Sparetider

Forslaget om å endre på bydelsstrukturen er blant annet et resultat av krevende økonomiske tider. Håpet er at kommunen kan spare penger ved å omstrukturere bydelene.

– Jeg er veldig glad for at bystyret har gitt sin tilslutning til at vi kan gå videre med dette arbeidet. Det er helt nødvendig i en tid hvor vi har økende behov og forventninger fra innbyggerne, samtidig som kommunen er i en krevende økonomisk situasjon. Da er vi nødt til å omstille oss og finne bedre måter å organisere kommunen på, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg (H).

Byråd for finans, Hallstein Bjercke, understreker at intensjonen er at det skal bli enklere å delta i lokaldemokratiet, for eksempel om man har innspill til forbedringsmuligheter.

– Dette byrådet er opptatt av å styrke lokaldemokratiet, slik at innbyggerne i større grad enn i dag skal ha mulighet til å påvirke saker der de bor. Jeg er derfor glad for at dette er en del av det utredningen skal se på, sier han.

Byrådet går nå i gang med arbeidet med å se på de ulike endringene som kan være aktuelle og vurdere hvilket alternativ som vil gi best resultater. De legger opp til at bystyret vil kunne fatte et vedtak om endringene vinteren 2026.

Den største bydelsreformen på 20 år kan være på vei

Rødt eneste motstander

Samtlige partier unntatt Rødt valgte å stemme for prosessen. Bystyrerepresentanter Siavash Mobasheri og Mari Rise Knutsen er ikke fornøyd med at byrådet nå legger opp til endringer for bydelene.

– Dette er høyresidas feilslåtte sentraliseringsprosjekt: Flytte makta oppover og kalle det «modernisering». Vi har sett det før, og vi vet hvordan det ender – mer byråkrati, mindre påvirkning for folk lokalt, og tjenester som bommer på dem som trenger dem mest, som her i Groruddalen. Rødt vil noe helt annet: Vi vil styrke lokaldemokratiet, gi mer makt til bydelene og sørge for at ressursene fordeles rettferdig, sier Mobasheri.

Han mener at Groruddalen har for mye å tape på en eventuell reform, som Rødt frykter at vil flytte både makt og ressurser bort fra nærmiljøet.

– Det mest alvorlige er at ingen andre partier stemte for vårt forslag om å vente med strukturelle endringer til etter kommunevalget i 2027. Når man vurderer en reform som kan halvere antall bydeler og endre hele styringsmodellen for Oslo, må velgerne få si sitt. Alt annet er å undergrave folkestyret, sier Mobasheri videre.

Rise Knutsen er bekymret for at en endring i systemet vil føre til økte forskjeller, ved at ressurssterke bydeler blir normen mens utsatte bydeler må levere det samme med mindre ressurser.

–  Rødt støtter bedre organisering og likeverdige tjenester, men det må skje med åpenhet, reell innbyggerinvolvering og tydelige konsekvensvurderinger – ikke med ideologisk hastverk. Denne prosessen starter i feil ende. Når bydeler som Alna, Stovner og Bjerke selv advarer mot økte forskjeller og svekket lokaldemokrati, burde bystyret ha lyttet. For hver gang oppgaver flyttes oppover i systemet – eller nedover uten nok finansiering – flyttes makta lengre bort fra folk, sier Rise Knutsen.

De etterspør en større konsekvensanalyse før man eventuelt fatter en beslutning om sammenslåing av bydeler, og mener at det er noe også velgerne bør få anledning til å si sin mening om gjennom kommunevalget i 2027. Å fatte en avgjørelse før den tid mener de blir forhastet.

Bydelsreformen 2004 og Romsås

Bydel Romsås ble innlemmet i Bydel Grorud i 2004. Dette skjedde som en del av en større bydelsreform i Oslo, hvor antallet bydeler ble redusert fra 25 til 15 for å effektivisere administrasjonen.

Før 2004 var Romsås en egen bydel, men etter reformen ble den en del av bydel Grorud. Romsås eksisterer fortsatt som et geografisk område og boligområde, men altså ikke lenger som en egen administrativ bydel.

Dette er en av mange konsekvenser fra arbeidet med bydelsreformen den gang.