– Ting bygges stikk i strid med innspillene fra lokalbefolkningen, sa GMs Bjørn Engstrøm i møteinnledningen.

– Én ting er alt det bortkastede arbeidet lokale ildsjeler gjør, men det er faktisk også et reellt demokratisk problem.

Han pekte på O-blokka på Ammerud, Hovinbyen og Siemens-tomta på Linderud som tre klare eksempler der dette har skjedd. Og ikke engang bare i strid med befolkningen, men også helt andre – og litt uvante – innspillere:

– Når politiet engasjerer seg i boligbyggingen, da er det ganske alvorlig, sier Engstrøm, og viser til hvordan politiet har advart mot å bygge for mange små leiligheter. 

Og så var det langt fra tilfeldig at man bruker ordet «medbestemmelse».

– Medvirkning blir for smått. Vi vil være med å bestemme!

Situasjonen må styres

Det er jo en kjensgjerning at Groruddalen er underrepresentert både på Stortinget, i regjering og i bystyret – der beslutningene tas. Nå begynner man å sette søkelyset på om dette i stor grad kan handle om boligbygging.

– Det må bygges mer variert, slik at alle typer mennesker trekker til Groruddalen.

Gro Sandkjær Hanssen fra NIBR (by- og regionsforskning på OsloMet) pekte på det samme:

– Hvis man vil ha en økt kjøpekraftmiks, så må man ta grep. Markedet vil aldri korrigere det selv.

Arkitektonisk blikk på sektoren

Sandkjær Hanssen pekte også på de tre delene av byen – det bygde, det levde og det styrende (i god antikk gresk ånd). Der hun som forsker hører til det siste, var arkitekt Arild Eriksen fra Fragment en representant fra de første.

Han klinket like gjerne opp et bilde fra Hovinbyen på storskjermen.

– Et eksempel på hvor dødt og kaldt det kan bli.

Eriksen var krystallklar på at det må endringer til i lovverket for boligbygging, der den etter hvert berømte sykepleierindeksen tydeliggjør hvordan de som jobber i Oslo ikke har råd å bo her - og må trekke langt ut mot Akershus.

– Vi må klare å skape en by der folk har råd til å jobbe som skomaker eller bli den neste Odd Nerdrum.

Kjernen av problemet

Etter faglige påfyll ble så møtet omdannet til workshop, der gruppene skulle diskutere seg imellom. For å gi et ordentlig visuelt innspill til debatten, pekte Ole-Jørgen Pettersen rundt seg på flerbrukshuset.

– Det må bare sies at dette huset ble til fordi vi tok styringa lokalt.

– La oss kalle det Grorud-modellen, ble det ropt fra salen.

– Folk bor verken i etatene eller i rådhuset. De bor i bydelene, og da må faktisk lokaldemokratiet skjer der, slo Pettersen fast.

Fordelen med workshop og folkemøte i ett er at man får løftet fram veldig mange perspektiver. Det gjør det samtidig litt vanskelig å peke på alle, men det var både noen gjengangere og noen nye tanker.

Når det gjaldt selve boligbyggingen, var arbeidsgruppene skjønt enige om at man måtte unngå for små leiligheter - og at hushøydene bør holdes nede.

– Og så må man vektlegge god infrastruktur. Den blir styrende for byggingen, og må være klar før det blir fortetting - ellers blir det ikke plass til den, oppsummerte Rita Gundersen.

Lokaldemokratiet må få mer makt

Den andre delen av debatten var kanskje mer nybrottsarbeid. Ikke at problemet med lokal medbestemmelse er ukjent, men det har ikke nødvendigvis vært like mye diskutert som de rene byggesakene. Og Groruds BU-leder var tydelig på tingenes tilstand:

– Det er rett og slett for dårlig i dag. Det er for vanskelig å orientere seg i sakene, det informeres altfor lite om de sakene som berører folk, sa Anders Røberg-Larsen.

Det samme var Ola Steig inne på:

– Pr. nå er byggesaker og lignende for de spesielt interesserte som søker til informasjonen: Det er veldig lite som «pushes» på befolkningen.

Det ble også påpekt at det er en åpenbar skjevhet i maktfordelingen.

– Det er noen store utviklere som tar seg for store friheter, og ikke er så opptatt av å prate med oss lokalt. De går rett til de sentrale aktørene.

Her ble OBOS-ringen på Ammerud brukt som et eksempel.

– Lokalmiljøet legger ned utrolig mye innsats i et område de kjenner best av alle. Og så blir både de og bydelene fullstendig overkjørt i en prosess man nærmest opplever var bestemt på forhånd.

Tidligere BU-leder i Alna, Knut Røli, mener man må se på muligheten for mer selvstyre:

– Hvis det skal bli mer lokal medbestemmelse må faktisk bystyret gi fra seg litt makt, og la bydelene bestemme mer lokalt.

Sette søkelyset på problemet

Det var mange løse og faste ideer som ble kastet rundt i workshopen på Grorud, men vi utfordret likevel GM-leder Heidi Trøen til en liten oppsummering av møtet.

– Viktigst av alt var at vi får startet en prosess her. At vi får synliggjort problemene og utfordringene med manglende lokal påvirkning når Groruddalen bygges.

Trøen og GM er krystallklare på at det må bli mer lokal medbestemmelse i sakene fremover.

– Vi som bor i Groruddalen må få være med å bestemme. Målet er at den sentrale makta - rådhuset og Stortinget - skal lytte til hva vi sier. Vi mener at de faktisk plikter å sikre at vi blir hørt. Da trengs det noen strukturelle endringer, slik at bydelene og lokaldemokratiet får en større reell påvirkningskraft, mer makt over utviklingen av egne bomiljøer.

Trøen tror at dette vil gi både økt trivsel og mindre avmakt.

– Og da må første skritt være å involvere bydelene og lokalbefolkningen mer i en tidligere fase.

Sagt under debatten:

– Kommunen må bli bedre til å informere innbyggerne, det kan ikke bare bli en lukka krets for oss som er engasjerte.

Vidar Solberg (Alna Frp) var enig med Ola Steig i at kommunen har et større ansvar i å holde innbyggerne oppdatert.

– Jeg vil bare minne om at det nye bydelshuset på Rødtvet i stor grad også er et resultat av kampene vi beboere har tatt.

Edvin Hammervold fra Rødtvedt Borettslag sa at han noen ganger føler seg som en av de sure gubbene på balkongen i Muppet Show, men står godt i rollen som vaktbikkje for borettslaget og beboerne i området.

– Da den helhetlige utviklingsplanen for Groruddalen skulle vedtas fikk bydelene pent beskjed om å sitte ned og holde kjeft.

Ole-Jørgen Pettersen med et tankekors om ovenfra-og-ned-holdning om lokaldemokratiet, men vedgikk samtidig at det har blitt litt bedre de senere årene.

– Det er viktig at vi ikke skaper nye utfordringer når vi bygger her oppe. Det er jo ikke slik at alt som har vært bygget tidligere har vært like vellykket. Da er det tre stikkord vi må huske: variasjon, variasjon, variasjon.

Haakon Riekeles (V) er leder i bystyrets byutviklingsutvalg, og rakk slutten av møtet på flerbrukshuset etter at utvalgsmøtet i rådhuset var ferdig.

– Riekeles sier at bystyret «iblant» må overkjøre bydelene. Syns det skjer litt for ofte. Nå må man finne ut hva man vil med bydelene. Er det reell medvirkning, eller bare på lek.

Jon Sandven (Rødt Bjerke) opplever at bydelspolitikken settes til side når de store beslutningene tas.