Foreslår viktig regelendring: Flere skal få rett til erstatning hvis de skader seg på jobb 

– Målet er et tryggere arbeidsliv, der arbeidstakere har sterke rettigheter, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap).

– Altfor mange har opplevd å bli skadet på jobb, og har så møtt et system som sier at belastningen var «en del av jobben», sier stortingsrepresentant Kamzy Gunaratnam. 

Hun viser til saker om brannkbrannkonstabler som har ødelagt skulderen under pålagt trening, om yrkessoldater som har fått varige skader etter beordrede tester og øvelser, og om sykepleiere som ikke får dekning for skader påført i pasientarbeidet.

– Det er ikke rettferdig. Hvis jobben din gjør deg syk eller skadet, skal du ha vern og rett til erstatning – også i yrker der risikoen er høy, sier hun. 

Risiko i jobben skal være avgjørende 

I dag må en arbeidsulykke være «uventet», eller medføre en påkjenning eller belastning som er «usedvanlig», for at du skal ha krav på erstatning. Det vil regjeringen fjerne. I stedet skal man se på risikoen som ligger i selve jobben eller på arbeidsplassen. 

– Vi ønsker ikke at folk i risikofylte yrker skal ha vanskeligere for å få erstatning enn andre. Når skader eller sykdom skyldes jobben, skal regelverket gi god beskyttelse og sikre rett til erstatning. Endringene vi foreslår vil være særlig viktige for arbeidstakere i helse- og omsorgssektoren og yrker med mye trening og øvelse, sier arbeidsminister Stenseng. 

– Mange i Groruddalen jobber i yrker med høyt tempo og fysisk belastning – i helse, bygg, transport og service. Da er det viktig med et regelverk som ser virkeligheten folk står i, legger Kamzy til. 

Enklere og mer rettferdig

Arbeidstaker får i dag yrkesskadeerstatning hvis skaden skyldes en arbeidsulykke. Dagens arbeidsulykkesbegrep innebærer at skaden for å kunne regnes som en yrkesskade må skyldes en «uventet» hendelse, eller at hendelsen medfører en «usedvanlig» belastning i forhold til det som er normalt i jobben. 

Forslaget innebærer at en arbeidsulykke fortsatt skal være en plutselig ytre hendelse, men det er ikke lenger krav om at den skal være «uventet». Videre vil en arbeidsulykke fortsatt kunne være en konkret tidsbegrenset hendelse som medfører en påkjenning eller belastning. Men det avgjørende blir om hendelsen er et utslag av risiko ved arbeidet eller arbeidsplassen som ikke er helt bagatellmessig, ikke om påkjenningen eller belastningen var «usedvanlig». 

Man kan bli litt svimmel av å navigere regelverket, selv når det forklares enklest mulig. Kamzy Gunaratnam mener at endringsforslaget er et stort skritt i riktig retning: 

– Du skal ikke måtte være jurist for å få rettferdighet når du skader deg på jobb. Nå gjør vi regelverket enklere og mer i tråd med folks arbeidsliv.