Nyhetsbrev 
Facebook 
Instagram I garderoben i Grorud flerbrukshus møter vi initiativtaker Christoffer Knudsen fra Grorud IL og keeper Rune Olsen Broløkken. De ler litt, stemningen er god – men det ligger alvor bak. Gatelaget har ikke nok folk. Sesongens siste kamp mot Mjøndalen måtte avlyses. Begge lag manglet spillere.
– Noen har gått videre, fått seg jobb, og det er vi glade for. Men noen har også hatt tilbakefall, forklarer Knudsen.
Broløkken nikker og konstaterer tørt:
– Og så blir vi ikke yngre. Det blir mye vondter etter hvert.
Gatelaget har lenge vært et sted hvor voksne med rusutfordringer kan finne struktur: tre treninger i uka, lunsj, fellesskap og fotball.
– Du kommer ikke inn folk i kø og venter. Det er ikke alle som veit om det, og ikke alle som tør å komme. De må komme én eller to ganger. Det er ikke farlig, sier Knudsen.
Ut i felten
Derfor vil de nå oppsøke miljøer der de vet behovet er stort: Regnbuen, ARA, NAV og fengselet.
– Vi var på møte med Klubbstiftelsen – de som har starta gatelagene. Og jeg og Rune tenkte vi skulle dra ut igjen. Snakke med frøken Harro på NAV, besøke Regnbuen, høre med ARA. Jungeltelegrafen. Bare være synlige, sier Knudsen.
– Alt. Det har betydd alt.
For Broløkken er gatelaget mer enn fotball. Det er en del av redningen.
Han har vært rusfri i fire år. Han forteller om døgnbehandling, om kampen som fortsatte lenge etter utskrivelsen – og om lille julaften, dagen da alt holdt på å rakne.
– Jeg lå i 21 timer og hadde lyst på greiene. Telefonen lå ved siden av, og jeg kunne ringt fem personer som hadde det. Men jeg beit tenna sammen. Det var det jævligste døgnet jeg har hatt.
Tilbake på banen tok det tid å tørre å møte opp.
– Det tok et par år før jeg kom hit etter behandlinga. Men det har gjort alt for meg. Jeg kommer meg opp om morgenen. Jeg har folk rundt meg, og jeg har noe å gjøre, sier han.
I dag er han også materialforvalter for Grorud ILs rekruttlag.
KEEPER OG MATERIALFORVALTER: Rune Olsen Broløkken har vært rusfri i fire år. – Gatelaget har betydd alt for meg, sier han. FOTO: Nikolai Hjetland
Fotballen som friplass
Knudsen beskriver motivasjonen sin slik:
– Jeg elsker å jobbe med mennesker. Fotball og aktivitet er bonus – et internasjonalt språk alle forstår. Man glemmer alt en time eller to. Og det er trygt her.
På gatelaget trenes det som på et hvilket som helst lag: kaffe og prat før økta, oppvarming, øvelser, spill. Etterpå blir det servert mat i flerbrukshuset. Mange deltar i seriespillet som går på dagtid, klokka tolv.
– Og så er det jo cupen, da. Nasjonal turnering. I år var det i Stavanger. Hotell, mat, hele pakka. Da er det plutselig to–tre dager med rusfrihet. Og turen til Benidorm med laget … det betyr mye, sier Rune.
Konkurranse i byen – og fordelen med Grorud
Gatelagsmiljøet i Oslo er stort – men også delt mellom de store klubbene.
– Vålerenga har sitt, Lyn har sitt, KFUM har sitt. Vi havner litt midt imellom. For mange er det nok kulere å spille for Vålerenga, innrømmer Knudsen.
Men de to mener at Grorud har noe eget: tryggheten, nærheten og små grupper som gjør at folk blir sett.
Trenger en ny kjerne
Nå er sesongen ferdig, og oppmøtet har falt. Det gjelder ikke bare Grorud – men flere lag i landet.
– Det var det de sa på samlinga. Det har skjedd et eller annet etter den nasjonale cupen. Mange klubber sliter. Men nå må vi bare ut igjen. Få én, kanskje blir det to. Og så blir det bra over nyåret, håper jeg, sier Knudsen.
GJELNSYNSGLEDE: Et tidligere medlem, som måtte gi seg etter avrevet leddbånd, stikker innom treningsdagen på Grorud. FOTO: Nikolai Hjetland
Rune nikker.
– Vi ønsker at folk skal få nettverk. At man har noen. Én person å snakke med er nok.
Oppfordringen
Til dem som vurderer å komme, men ikke tør, har Broløkken en enkel beskjed:
– Bare gjør det! Kom én gang. Så tar vi det derfra.
Gatelaget har treninger flere ganger i uka. Utstyr lånes. Lunsj serveres. Og viktigst av alt: døra er åpen for hvem som helst – uansett nivå, erfaring og bakgrunn.