Martha Tynæs (1873-1930), leder av Kvindeforbundet 1904-1905, 1906-1920. Foto:
Martha Tynæs (1873-1930), leder av Kvindeforbundet 1904-1905, 1906-1920. Foto:Bilde 1 av 1

Refleksjoner:

Gratulerer med kvinnedagen!

Gratulerer med kvinnedagen 8. mars. Helt siden søndag 7. mars 1915 har vi markert dagen i Norge. Den gang møtte over 1000 kvinner opp i Folkets Hus ...

Gratulerer med kvinnedagen 8. mars. Helt siden søndag 7. mars 1915 har vi markert dagen i Norge. Den gang møtte over 1000 kvinner opp i Folkets Hus i Kristiania til et stort fredsmøte arrangert av Arbeiderpartiets kvinneforbund. De sosialdemokratiske kvinnene førte an i protesten mot 1. verdenskrig. Fredsmøtet regnes som den første markeringen av den internasjonale kvinnedagen i Norge. Parolen var opprinnelig viet stemmerettskravet, men så ble det omgjort til en fredsdemonstrasjonsdag. Siden ble det bestemt at 8. mars skulle være den internasjonale kvinnedagen.

Martha Tynæs som ledet kvinneforbundet hadde for alvor blitt kjent gjennom sin tale til Arbeiderpartiets landsmøte i 1899, hvor hun stilte følgende spørsmål: «Hvorfor står kvindere saa sløve og likegyldige overfor arbeiderbevegelsen og samfundsspørsmaalene?» Svaret på dette var ikke tankeevnen, men snarere at kvinner ikke ble verdsatt som politiske vesener.

Mye har endret seg for kvinnene i samfunnet vårt til det bedre, men mye er også ugjort. Likestilling gir frihet, og et likestilt samfunn er et fritt samfunn. For oss i Arbeiderpartiet er noe av det viktigste vi forsøker å oppnå med politikken vår å gi alle like muligheter til å lykkes.

I arbeidslivet

Arbeid er nøkkelen til frihet. Muligheten til å ha en jobb å leve med og som gir en lønn å leve av er grunnmuren for et selvstendig liv og er avgjørende for likestillingen. Likevel vet vi at det er i de kvinnedominerte yrkene det er mest deltid og midlertidighet. Arbeiderpartiet ønsker ikke et arbeidsliv hvor kvinner jakter vakter. Altfor mange har en ukentlig kamp for å sikre seg nok vakter og stor nok stillingsbrøk.

Mange deltidsstillinger gir i tillegg mindre stabilitet og gjør det vanskeligere å skape sterke fagmiljøer. Folk som mottar tjenester i kommunene er ofte i en fase av livet der trygghet og kjente personer å forholde seg til er spesielt viktig. Det er godt å vite hvem som kommer på døra, spesielt om de skal gi deg pleie. Heltid gir ansatte mer faglig eierskap og mer kjennskap til dem man skal yte tjenestene til.

Derfor mener Arbeiderpartiet at heltid skal være hovedregelen i arbeidslivet, og vi styrker nå arbeidsmiljøloven for å sikre dette. Ønsker du å jobbe heltid, skal du få muligheten til det. Er du allerede i arbeid og jobber i en deltidsstilling, skal du ha fortrinnsrett på å øke stillingen din fremfor at virksomheten går til ny innleie. Og helt avgjørende blir det at tillitsvalgte tas med på lag og blir en avgjørende stemme på arbeidsplassen når nye stillinger skal diskuteres.

Forebygging av negativ sosial kontroll

Å forebygge negativ sosial kontroll og æresrelatert vold handler om å ivareta grunnleggende rettigheter, sikre frihet og likestilling for alle. Æresrelatert vold er alvorlig kriminalitet, og klarer vi nå å styrke straffeloven for å romme dette vil vi også komme et langt steg i å bekjempe vold og overgrep. Vi må se lovverket i en sammenheng for å styrke både kunnskap og verktøy hos det offentlige. Hjelpeapparatet må kunne gjennomskue det kontrollregimet æresrelatert vold innebærer.

Til sommeren har regjeringa utredet hvordan vi kan sikre at straffeloven ivaretar særegenheten ved disse sakene, og det vil bli fremlagt en vurdering på om tvangsekteskap og æreskontroll på tvers av landegrenser, under gitte omstendigheter, skal kunne anses som organisert kriminalitet eller menneskehandel.

Bekjempelse av vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner utgjør fortsatt en stor likestillingsutfordring. I forrige uke kom det nye rystende tall som viser at antallet unge kvinner som utsettes for voldtekt har doblet seg det siste tiåret. Alvorlige seksuelle overgrep er et stort problem for samfunnet, hvor særlig kvinner rammes og få velger å anmelde.

Tall viser også at ett av fire drap i Norge er partnerdrap. Siden år 2000 er 169 kvinner og 19 menn blitt utsatt for partnerdrap. I 70 pst. av tilfellene har det pågått vold i relasjonen før drapet, og i over halvparten av tilfellene har volden pågått lenge.

Klarer vi å forebygge vold i nære relasjoner vil også mange partnerdrap kunne unngås. Men vi trenger mer kunnskap. Det er satt ned en partnerdrapskommisjon som skal undersøke slike drapssaker og se hvor vi har sviktet i forebyggingen. Det er viktig å skaffe mer kunnskap for å kunne forebygge slike drap i fremtiden, og samtidig hjelpe flere familier ut av vold og overgrep i nære relasjoner.

Kvinnehelse

I lang tid har mange såkalte «kvinnehelsesykdommer» vært underlagt stort tabu. For mange har symptomene ikke blitt tatt på alvor, og kunnskapen om de ulike sykdommene har vært lav. Mer åpenhet og oppmerksomhet er første skritt. Deretter må vi ha mer kunnskap. Regjeringa sender i dag ut kvinnehelseutvalgets egen utredning til høring – på selveste 8. mars. Nå skal vi løfte engasjementet og kunnskapen for bedre kvinnehelse som skal resultere i en ny kvinnehelsestrategi for norske kvinner. Strategien legges frem i 2024, men man er allerede i gang med å forbedre tilbudet til kvinner med endometriose, for en mer sammenhengende svangerskaps-, føde- og barselomsorg og for å øke kunnskapen om kvinnehelse hos helsepersonell.

Martha Tynæs (1873-1930), leder av Kvindeforbundet 1904-1905, 1906-1920.

Martha Tynæs (1873-1930), leder av Kvindeforbundet 1904-1905, 1906-1920.

Retten til abort – kjempet frem i Groruddalen

Retten til abort er en av de viktigste frigjøringskampene for kvinner som er vunnet, men som må forsvares mot nye politiske hestehandler. I 1969 braket abortkampen løs, og det var Ammerud Arbeiderpartilag og den da 30 år gamle Grethe Mary Irvoll som sendte inn forslaget til Arbeiderpartiets landsmøte om å programfeste lov om selvbestemt abort. Selv ikke forslaget fra kvinnebevegelsen var så radikalt. Benkeforslaget fikk flertall, og loven ble omsider vedtatt 30. mai 1978. Forslaget fra det lokale arbeiderpartilaget er et av de mest betydningsfulle for fremme av likestillingen i Norge, og gjennomslaget viser at det nytter å engasjere seg i lokalpolitikken.

Norge må fortsatt være en pådriver for jenters og kvinners rettigheter internasjonalt. Likestilling og respekt for kvinners rettigheter er en nødvendig forutsetning for å skape sterkere, mer demokratiske og mer velstående samfunn verden over.

Markeringen av 8. mars er derfor en viktig påminnelse om den langvarige kampen som Martha Tynæs, Grethe Irvoll i det lokale arbeiderpartilaget og andre har kjempet for oss – og for de kampene som ennå ikke er vunnet.

Anders Røberg-Larsen

Grorud bydelsutvalg og leder av Grorud Arbeiderparti