Nyhetsbrev 
Facebook 
Instagram – Har dere gjort noen vurderinger knyttet til tilhørighet i områder når disse grensene endrer seg?
– I mitt hode er det ingen grunn til å bekymre seg for det. Geografien er akkurat den samme bortsett fra at det er noen streker på et kart som sier at en del er i en administrativ bydel, og den andre er en del av en annen administrativ bydel. Groruddalen er fortsatt Groruddalen. Det er ingen grunn til å endre på det, verken i folks bevissthet eller i bruk.
Det er Høyres gruppeleder Merete Agerbak-Jensens ord. Hun er klar på at når bystyret onsdag skal vedta bydelsreform, så vil ikke endringene i grensene ha stor betydning for verken innbyggere eller organisasjoner som samler seg rundt identiteten med Groruddalen.
– Vi bygger ikke noen bymurer her. Områdene i Groruddalen vil fortsatt være de samme. Jeg tror at folk ikke er så fryktelig opptatt av hvilken administrativ bydel du tilhører. Du kan være opptatt av Groruddalen og kanskje akkurat det området du bor i, om det er på Furuset eller Ammerud eller Refstad, understreker hun.
Stedstilhørighet og identitet
Tidligere BU-leder i Bydel Bjerke, Lars Erik Fuglesang, er en av dem som har løftet opp et viktig spørsmål: hvorfor ikke dele Bydel Bjerke i to? Fuglesangs argument er at områder som Veitvet og Linderud har mer til felles med de øvrige groruddals-bydelene enn med Økern og øvrige deler av utviklingsområdet Hovinbyen.
KLAR BESKJED: Journalist Caroline Hammer (f.v.), redaktør Hjalmar Kielland jr. og Merete Agerbak-Jensen (H) diskuterer bydelsreform og Groruddalen dager etter forliket mellom flertallet i bystyret. FOTO: Øystein Kielland
– Hvordan har dere tenkt rundt tilhørighet for områder som Veitvet og Linderud?
– Det er ikke noe hundre prosent fasitsvar på det. Det handler litt om å prøve å balansere disse bydelene både på størrelse, kommunikasjonslinjer og så videre. Spesielt nå som Ensjø forsvant til Gamle Oslo og Grünerløkka. Selv om det er mye tradisjonell og eldre bebyggelse på Veitvet og Linderud, så gir det mening at de er en del av en ny og veldig spennende bydel, sier Agerbak-Jensen, og påpeker:
– Jeg tror det blir kjempespennende hvis vi gjør ting riktig. Der må vi bygge den sosiale infrastrukturen og ta lærdom av at det har gått litt for fort på Ensjø og Løren. Bebyggelsen har kommet litt for fort i forhold til hva man har klart å få til av både idrett og kulturliv. Vi er veldig opptatt av at i Hovinbyen må vi sørge for at det er god nok sosial infrastruktur i de nye utviklingsområdene.
Lokalt og nært - og større
– Dagens Bydel Grorud har 1800 innbyggere pr. folkevalgt. I nye Bydel 6 vil det være 5500 innbyggere pr. folkevalgt. Man går fra å ha 45 folkevalgte i området til 25. Hvordan gir det egentlig bedre lokaldemokrati?
– Vi overoppfyller egentlig kommunelovens mål her uansett. Jeg er glad for at vi fikk økt antallet fra 21 som sto i byrådssaken til 25. Hadde det vært mer enn 25, så hadde det blitt et veldig stort forum. De som sitter i bydelsutvalg skal ha nok oppgaver å gjøre. Blir man nærmere 30, så blir det mer et seminar enn et velfungerende, aktivt bydelsutvalg. Jeg tror ikke at graden av lokaldemokrati nødvendigvis henger sammen med antall representanter.
– Hvordan skal en gigantbydel med ganske dårlig kollektivdekning på tvers gi bedre og nære tjenester til folk?
– Jeg skjønner spørsmålet, men man har prøvd å ta hensyn til det, samtidig som man tar hensyn til at man også vil spre andre utfordringer. Man har sett på kommunikasjonslinjer og da selvsagt kollektivtraseer og forsøkt å unngå at store riksveier ikke deler bydeler for mye. I forliket mellom de fem partiene har vi også bedt Ruter om å se på sitt rutetilbud ut fra de nye bydelsgrensene for å se om det er nødvendig med noen tilpasninger. Da er det spesielt tverrgående forbindelser som må ses på.
Avfeier prosess-kritikk
Groruddalen Miljøforum har flere ganger stilt seg kritisk til tidsfristene byrådet har lagt opp til at man skal følge i arbeidet med bydelsreformen, og Heidi Trøen stiller også spørsmål rundt hvorvidt høringsinnspillene i det hele tatt har blitt tatt høyde for i arbeidet, eller om det bare var en skinnprosess. Agerbak-Jensen avviser kritikken.
– Medvirkningsprosessen var i høyeste grad reell, slår hun fast, og fortsetter:
– Beviset på det er at det har blitt gjort ganske betydelige endringer etter høringen. På grenser ved at Nordre Aker og Sagene ble til én bydel i stedet for at Nordre Aker ble en del av de andre vestlige bydelene. I tillegg har vi gjort endringer i forliket. Den er også definitivt reell på oppgavene som overføres. Det kom mange reaksjoner, spesielt fra bydelsutvalg, som har kjent seg maktesløse og overkjørt av de store etatene. De får nå mye mer innflytelse over særlig det som ligger under Plan- og bygningsetaten og Bymiljøetaten.
VET HVOR HUN ER: Merete Agerbak-Jensen (H) er godt kjent med betydningen av Groruddals-begrepet for folk, organisasjoner, næringsliv og andre som lever sine liv og jobber her i denne delen av hovedstaden. FOTO: Øystein Kielland
En annen kritikk som byrådet og deres partier har fått hele veien er at ting virker forhastet og at man har startet i feil ende. Det er Høyre-politikeren rivende uenig i.
– Dette begynte med at man tenkte oppgaver. Vi vet at det kommer til å bli veldig mange eldre i denne byen. Oslo ligger litt etter de andre kommunene, rundt tre-fire år, men det kommer til å bli et kjempepress på tjenestene våre. Med 15 bydeler er vi ikke rigget godt nok for det, sier hun.