Grunnlaget ble lagt på Ellingsrud – nå vil konsernsjefen i Ferd gi tilbake til Groruddalen

Vi møter Morten på Ellingsrudåsen senter, der vi sammen skal «tråkke litt rundt» på barndommens stier.

– Jeg har tidligere sagt at jeg som barn løp fra Norge til Filippinene, via Pakistan og til Nord-Afrika i bare tøflene, smiler han.

Morten husker en oppvekst på 1980- og 90-tallet hvor nabodørene til enhver tid sto åpne og alle følte seg likeverdige. Et inkluderende og trygt sted med store åpne, grønne plasser mellom blokkene ungene kunne boltre seg.

En kuriositet

– Men inntrykket av Ellingsrud endret seg da jeg ble eldre. Fortsatt et flott sted å bo, men jeg skjønte etter hvert at mitt barndomsrede øst i byen var annerledes enn i vest. Forskjellene var ganske enkelt større, ikke minst når det gjaldt mulighetene. De var langt færre, sier Morten.

Det som bekymret han mest var at de andre på hans alder, like talentfulle som han selv, måtte skrinlegge planene om en høyere utdanning. Familien hadde ikke midlene som skulle til for at det kunne realiseres.

– Dessverre opplever ungdommer i flere bydeler det samme den dag i dag. Følelsen av håpløshet kryper inn under huden. Jeg har selv opplevd det, slår Morten fast.

Han gikk på Ellingsrud og Ellingsrudåsen skoler. Vi tar en tur bort til førstnevnte. Bygget er slitt og forfallent. Det skal riktignok pusses opp og skolen holder for tiden til i «midlertidig brakkeskole» ved Ellingsrudhallen. Men like fullt gjør man seg sine tanker. Det er under to år siden bydelsoverlegen i Bydel Alna besluttet å stenge to klasserom etter at det ble funnet muggsopp. Det er samtidig en kuriositet at skolen, tegnet av arkitekt Ernst Ekra, er tvillingskole og helt lik Øraker skole, som står i sin beste prakt – på Ullern!

To Ellingsrud-gutter

Morten sitter på gelenderet utenfor klasserommet hvor han gikk sitt første skoleår. Vi tar så turen innom Ellingsrudåsen skole – som er i en helt annen forfatning. Den ligger like ved 4-etasjers blokka i Henrik Sørensens vei hvor Morten vokste opp. Det kommer et glimt i øyet da han oppdager en guttunge som småtrikser med en fotball i fotballbingen ved skolebygget. Plutselig blir han guttungen fra Ellingsrud igjen.

– Skal vi spille litt sammen? spør han.
– Ja, kom igjen, smiler Even (9).

I ti minutter boltrer de seg med fotballen, konsernsjefen og den lille fotballspilleren med store drømmer. Stor aldersforskjell, med ulik bakgrunn og kultur. Men der og da er de kun to Ellingsrud-gutter som har det moro sammen med en fotball, og alle ulikheter viskes ut for en stund. Vi går tilbake mot Ellingsrudåsen senter.

Enda større

– Etter hvert ble det Hellerud skole. Den ble bare kalt for «ghettoskolen». Da følte jeg for alvor at det hadde blitt oss mot dem, ja, egentlig vi mot hele verden med en bevissthet om at konfliktene ble styrket i takt med både økte forskjeller og enda mer håpløshet, sier Morten på gangbrua over til sentret.

Siden har forskjellene blitt enda større.

– Over 20 år etter at jeg flyttet fra Groruddalen ser jeg enda flere ulikheter på områder som inntekt og utdanning. Men de finnes også i forbindelse med psykisk og fysisk helse. Det samme kan sies om tillit til institusjoner og myndigheter. Det deler og splitter byen vår, understreker Morten.

Dypt bekymret

I en kronikk han skrev en stund tilbake, påpekte han følgende:

«I noen østlige bydeler har andelen husholdninger med lav inntekt doblet seg over en tiårsperiode. Det er fire ganger så høy andel husholdninger med lav utdanning i Stovner enn i Vestre Aker, ifølge Oslo kommunes egne tall.

Det sosiale gapet er på vei ut av kontroll, og det gjør meg dypt bekymret. Pandemien har forsterket skjevhetene og truffet hardest de unge og de som stilte svakest fra før. De som bor trangest, de som har stått i førstelinjen, de som har blitt permittert, eller de som trenger et fritidstilbud og et fellesskap utenfor hjemmet. Offentlig klapping, hjerter i sosiale medier og uttalt omsorg fra en statsminister som skal gjenåpne samfunnet holder ikke. Konkret handling må til, og det er særlig ungdommene vi må investere i – for vi har ingen å miste.

Vi bruker milliarder på klima og miljømessig bærekraft. Noe av dette burde ha vært brukt på fritidsklubber og tilbud for de unge. Det er et paradoks at dagens regjering bruker mer tid på forskjellene mellom by og land, når forskjellene mellom Grefsen og Grorud, mellom Skøyen og Stovner og mellom Ullern og Ulsrud er større. Jeg så den gangen jeg var ung, slik jeg også ser det nå, at veien til en følelse av total håpløshet er kort. Noen av mine venner tjente penger på feil måte. Andre ga opp, falt utenfor og fant aldri tilbake. Men jeg vet av egen erfaring at dersom forskjellene føles overkommelige, så kan de være en kilde til en indre kraft og motivasjon».

Livsendrende personer

– For min del var jeg så heldig å ha en lærer som hjalp meg å finne denne drivkraften. Med en tro på at det lå et potensial i meg ble jeg ledet inn på rett vei. Heldigvis er det mange ildsjeler og initiativtakere rundt omkring som ser det beste i ungdommen, skaper tillit og kraft og blir livsendrende personer for de unges videre ferd i livet.

– Selv fant jeg tryggheten gjennom skolen, på fritidsklubben og på fotballbanen. Det ga meg selvtilliten jeg trengte for å ta en økonomiutdannelse og ende opp som konsernsjef i Ferd, som eies av Johan H. Andresen og hans familie. Det la grunnlaget for at jeg i dag også sitter som styremedlem i blant annet Folketrygdfondet og Wilh. Wilhelmsen ASA.

– Heisan, det var lenge siden, smiler Ørjan Thoresen når vi kommer inn på Ellingsrudåsen senter.

Morten har møtt en barndomskamerat.

– Vi vokste opp sammen i Henrik Sørensens vei, sier han.

Det blir en liten mimrestund om gode gamle dager på Ellingsrud hvor Ørjan fremdeles holder hus, før han haster av gårde til en avtale.

Mindre forskjeller

Vi setter oss ned på torget. Morten vil fortelle om at han som konsernsjef i Ferd nå har mulighet for å være med på å kunne gi tilbake.

– Både Ferd og jeg deler for øvrig flere generasjoners historie med byen vår. Men Ferd er ikke bare eier i en rekke store norske bedrifter. Vi har også brukt flere hundre millioner kroner på å bidra til å redusere de sosiale forskjellene gjennom det vi kaller sosiale entreprenører. Det gjør vi fordi vi mener det er mulig å skape gode resultater, både for samfunnet og bedrifter, gjennom å jobbe med og for dem som stiller svakere. Vi står klare til å bidra med nye løsninger, kreativitet og innovasjon, og til å fortsette å jobbe for et samfunn med mindre forskjeller. Men da må vi også få lov til å hjelpe der vi kan, påpeker Morten.

Tre grep

Han mener Oslos utfordringer er så store at både offentlige og private krefter må bidra. Da er det tre grep som må tas for å minske forskjellene:

– Bedre tilbud til unge – ikke dårligere. Det må bli idrettstilbud som familier har råd til. Flere fritidsklubber og gode offentlige tilbud til dem som trenger hjelp fra fellesskapet. Dette er politikernes oppgave.

Flere private aktører må på banen – ikke færre. Vi må gjøre det enda enklere for staten, kommunene og bydelene å kjøpe sosiale tjenester. Legger politikerne til rette for dette, vil flere private aktører stille opp og komme med nye løsninger. Her kan politikere og private aktører som Ferd jobbe sammen like effektivt som privat og offentlig kapital nå samarbeider for klimatiltak for å redde kloden vår.

– Barrierene inn i arbeidslivet må bygges ned – ikke opp. Unge som velger feil, voksne som faller utenfor, talenter som trenger støtte og selvtillit. Dette er arbeidstakere som vil bidra til det mangfoldet vi behøver for å bygge fremtidens Norge. Vi må løfte sammen for byen vår, understreker han.

Oslos utfordringer

Det er et paradoks at dagens regjering bruker mer tid på forskjellene mellom by og land, når forskjellene mellom Korsvoll og Grorud, mellom Skøyen og Stovner og mellom Ullern og Ulsrud er større.

– Vi må handle nå for å stanse de økende forskjellene og en smittende følelse av håpløshet. Vi kan ikke la det sosiale gapet vokse ut av kontroll. Noen ganger kan det være tilfeldigheter og en dose flaks for å komme gjennom den rette døra – men vi har all verdens muligheter for å gjøre den døra bredere, mener Morten.

Derfor har Ferd allerede jobbet lenge og målrettet for å endre på forskjellene som splitter Oslo. Selskapet samler ideelle, private og offentlige aktører til felles innsats for utsatte bydeler.

– Vi må se i øynene at Oslos utfordringer er så store at det er helt essensielt med et slikt samarbeid. Det er grunnen til at Ferd har tatt initiativ til å samle alle gode krefter om å bedre oppvekstvillkår og muligheter for unge i byens mest undervurderte og levekårsutsatte områder hvor målet er å bidra til mer skolemotivasjon, meningsfull fritid og flere jobbmuligheter i de fire bydelene i Groruddalen og Søndre Nordstrand.

Betydelige tap

Han er aktivt med i styringsgruppen for Ferds Oslo-satsing, der han sammen med Katinka Greve Leiner, direktør for Ferds Sosiale Entreprenører, har et overordnet ansvar for prosjektet. Den daglige ledelsen for Oslo-satsingen er det utviklingssjef Henriette Skretteberg som står for.

– Vi er smertelig klar over at det er en sammenheng mellom levekår og unges faktiske og opplevde muligheter i livet. Det som er så fortvilet er at de økende forskjellene bidrar til at talent, ressurser og ideer går tapt. Det er selvsagt først og fremst trist for dem som rammes – men det er samtidig betydelige tap for både Oslo og Norge som helhet – og for den saks skyld for Ferd som går glipp av mennesker som kunne vært dyktige og verdifulle medarbeidere, påpeker Morten.
Oslo-satsingen er imidlertid et Ferd-prosjekt som skal benytte seg av kompetanse og ressurser i hele konsernet, hvilket gjør at de kan rette seg mot et vidt spekter av samarbeidspartnere.

Viktige endringer

– Vi skal først og fremst støtte og styrke aktører som allerede skaper viktige endringer for målgruppene, slik at de når ut til flere. For det er ikke vi i Ferd som skal komme og fortelle lokalmiljøene hvordan problemene skal løses. Vi vil investere tid og penger i det å samle og engasjere, og skape et samarbeid som løfter de kloke løsningene. Vi kan sikre satsingen på administrative og koordinerende ressurser, og i tillegg bidra økonomisk til eksisterende aktører med god sosial effekt. Målet er at det blir mange aktører som samles og kan utvikle og finansiere nye løsninger sammen, sier konsernsjefen.

Han mener Ferd har gode forutsetninger for å bidra til å bryte de negative spiralene som preger byens mest levekårsutsatte områder. Foruten å være et selskap med en usedvanlig lang og unik næringslivshistorie, har Ferd også omfattende erfaring fra finansiering og støtte til nye løsninger for sosiale utfordringer – med sosialt entreprenørskap, Impact-investeringer og effektkontrakter mellom offentlige, ideelle og kommersielle interesser.

– Ferds engasjement for byen er godt forankret hos ledelse, eiere og medarbeidere. Vår Oslo-satsing må ses i lys av Ferds historiske, personlige og forretningsmessige tilknytning til byen, slår Ellingsrud-gutten fast.