Mandag la regjeringen ved statsminister Jonas Gahr Støre, kulturminister Lubna Jaffery og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, Norges Fotbalforbund ved president Lise Klaveness og Handelens Miljøfond ved leder Cecilie Lind fram veiviseren for hvordan gummigranulat skal forsvinne fra landets kunstgress. Løsningen er, i korte trekk, to-delt:
I starten må ulike løsninger bygges ut og testes. Fondet skal dekke kostnadene for klubber som prøver en løsning som ikke fungerer godt nok, slik at dekket kan byttes til en annen løsning. Målet er å finne gode kunstgressløsninger som fungerer like godt som gummigranulat, men uten plast.
Når man etter hvert finner en god løsning, skal samtlige baner etter hvert rehabiliteres og gummigranulat-gresset skal byttes ut med en miljøvennlig løsning, godt hjulpet av en lovendring som gjør at gummigranulat ikke lenger blir til salgs fra 2031.
– Dette er det viktigste vi i Norges Fotballforbund jobber med, slår fotballpresident Lise Klaveness fast.
Miljøsatsing
Hovedpoenget med å fase ut bruken av gummigranulat er miljøgevinsten det vil gi. Miljøminister Andreas Bjelland Eriksen påpeker at gummigranulat er en av de største kildene til plastforurensing vi har i dag.
– Plastforurensing er en av de største verdensutfordringene vi har i dag. Her i Norge er gummigranulat fra fotballbaner en massiv utfordring. Årlig forsvinner 6000 tonn med gummi fra kunstgress, og mye av det havner ute i naturen vår. Målet vårt er at godene ved gummigranulat skal bevares, men med et miljøvennlig fyllmateriale, sier Bjelland Eriksen.
Når regjeringen stiller seg bak NFFs mål om å fase ut banene, er det målet. Det vil imidlertid ta sin tid.
– Nå går vi fra forsvar til angrep. Det er mye morsommere! Men det er fortsatt en jobb som skal gjøres, slår fotballpresidenten fast.