SORG PÅ SKOLEN: Annabelle (11) og rektor Siw Anita Johnsen ved Tveita skole opplevde en tung og annerledes skoledag etter beskjeden om kong Haralds død.
SORG PÅ SKOLEN: Annabelle (11) og rektor Siw Anita Johnsen ved Tveita skole opplevde en tung og annerledes skoledag etter beskjeden om kong Haralds død.

– Han har vært konge hele livet mitt

Flagget vaiet på halv stang, ansatte trøstet hverandre og elever satte ord på sorgen ved Tveita skole. For Annabelle (11) er det vanskelig å forstå at kong Harald er borte – og at Norge skal få en ny konge.

Da beskjeden om kong Haralds død kom fredag, var Tveita skole forberedt på å møte elevenes spørsmål og reaksjoner.

Ute i skolegården var flagget heist på halv stang. Ansatte ga hverandre klemmer og trøstet hverandre. Da Akers Avis Groruddalen tok bilder av flagget, kom flere av de yngste elevene bort. De ville fortelle at de syntes det var trist at kongen var død.

En av elevene som fikk en annerledes skoledag, var Annabelle (11).

– Det er trist. Han har jo vært konge helt siden jeg ble født. Det er rart å tenke på at kong Harald er død, og at vi skal få en ny konge, sier hun.

I klassen snakket elevene sammen om det som hadde skjedd.

– Vi har sagt til hverandre at det er kjempetrist. Det er ganske mange i klassen som synes det er trist.

Fulgt med på utviklingen

Annabelle og familien fulgte nyhetssendingene hjemme torsdag kveld. Selv sjekket hun også nyhetene ofte for å få med seg utviklingen.

– Han var jo alvorlig syk, så det var veldig viktig for meg å følge med.

På skolen fikk elevene beskjed om kongens død i en naturfagstime. Deretter snakket de om det som hadde skjedd og fikk se en presentasjon om kong Harald, monarkiet og demokratiet.

Annabelle trekker særlig fram synet av kongen på slottsbalkongen som et sterkt minne.

– Jeg husker best 17. mai, når han står og vinker. Jeg har gått i barnetoget på Karl Johan og vinket til kongefamilien helt siden første eller andre klasse. Det er kjempefint og veldig gøy.

SISTE HILSEN: Annabelle skriver i skolens minneprotokoll. Rundt bildet av kong Harald har elevene hengt opp hjerter med personlige ord om kongen de har mistet.

SISTE HILSEN: Annabelle skriver i skolens minneprotokoll. Rundt bildet av kong Harald har elevene hengt opp hjerter med personlige ord om kongen de har mistet.

Hun husker også kong Haralds tale i Slottsparken i 2016, som hun har hørt deler av igjen i år.

For elleveåringen var kong Harald en konge som stilte opp for landet og menneskene som bor her.

– Jeg synes han var en veldig flink konge. Han stilte opp på veldig mange ting, både i utlandet og for Norge. Han sto der for Norge, og han likte alle sammen. Han var hele Norges bestefar.

Forberedte lærerne

Rektor Siw Anita Johnsen forteller at skolen begynte forberedelsene allerede mens kongen var innlagt på sykehus.

– Vi fulgte med på nyhetene og fikk vite at situasjonen var forverret. Vi liker å være litt føre var, så vi tenkte beredskap: Hva gjør vi dersom han skulle gå bort?

Skolen utarbeidet en handlingsplan som ble gjennomgått med lærerne onsdag. Hensikten var å forberede de ansatte på hvordan de kunne møte barna dersom den alvorlige beskjeden kom.

Det ble også laget en presentasjon med informasjon om kong Harald, monarkiet og hva som skjer når en konge dør.

– Det er viktig å vite at barn reagerer ulikt. Noen kan bli veldig lei seg, mens andre kanskje ikke viser følelsene sine i det hele tatt. Vi vet heller ikke hva barna har opplevd tidligere, eller hvordan de kobler en slik nyhet til egne erfaringer, sier Johnsen.

Kontaktlærerne snakket med elevene og var særlig oppmerksomme på at sorgen kunne komme til uttrykk på forskjellige måter.

Åpnet minneprotokoll

Inne på skolen ble det satt fram et bilde av kong Harald sammen med blomster, lys og en minneprotokoll. Der kan elever og ansatte skrive en hilsen dersom de ønsker det.

For rektoren er kongens syn på fellesskap og inkludering noe som vil leve videre.

– Man har hørt at han var hele Norges bestefar. Det er også noe med inkluderingssynet han sto for, som vi på skolen arbeider etter hver eneste dag. Han har vært en å se opp til, og mange vil merke at han er borte. Samtidig lever tankene og verdiene han uttrykte, blant annet gjennom talene sine, videre.