Nyhetsbrev 
Facebook 
Instagram Kamzy skriver om et øyeblikk med kong Harald som gjorde uslettelig inntrykk
«Fire år etter 22. juli ble jeg varaordfører i Oslo. Et av mine første oppdrag var å følge kongen på et besøk.
Jeg var 27 år, helt fersk i rollen – og livredd for å gjøre noe feil.
For plutselig skulle jeg ikke bare være meg. Jeg skulle representere Oslo. Ved siden av kongen. Jeg forsøkte å huske alt jeg hadde fått beskjed om: Hvor skulle jeg stå?
Når skulle jeg gå? Hvem skulle jeg hilse på? Når skulle jeg snakke – og når skulle jeg helst holde munn?
Midt i alt dette forsøkte jeg samtidig å finne både plassen min og autoriteten rollen krevde. Jeg følte meg nok betydelig mindre enn tittelen jeg hadde fått.
Så stoppet kong Harald.
Han snudde seg, lette, fant blikket mitt og spurte:
«Hva mener varaordføreren?»
Det var en liten setning. Men jeg glemte den aldri.
For akkurat da gjorde kongen noe ganske stort for en veldig fersk varaordfører: Han ga meg plass. Han viste at stemmen min hørte hjemme der.»
– For meg sier det mye om mennesket kong Harald var. Han hadde ingenting å bevise, men hadde en egen evne til å se andre – også dem som ennå ikke helt hadde funnet sin plass, fortsetter Kamzy.
«Kongen var på mange måter alt det jeg skulle ønske hver eneste nordmann var: raus, varm, nysgjerrig på andre og trygg nok i seg selv til å gi plass til dem som er annerledes.
Jeg tror mange av oss opplevde at kong Harald bidro til å gjøre Norge til et hjem. Også for dem som kom hit fra et annet sted.
For det er kanskje det som var så spesielt med kong Harald. Han fortalte oss ikke bare hva Norge er.
Han viste oss hva Norge kan være.
Den arven skal leve videre:
«What would King Harald do?», avslutter Kamzy.