På bakken er det fortsatt anleggsmaskiner, stillaser og uferdige fasader som preger området. Oppe på taket begynner derimot et av de mest spesielle boligprosjektene i Groruddalen å finne sin endelige form.

Mørke solcellepaneler står tett i tett langs den runde takkonstruksjonen. Omtrent halvparten er allerede montert. Resten skal etter planen heises på plass i løpet av august.

Til sammen skal omtrent 1440 paneler omkranse taket til hele bygget.

– Oen skal være et nullutslippsbygg i drift. Det betyr at bygget skal produsere like mye energi som det bruker, forteller prosjektsjef Erlend Ullestad i OBOS.

Anlegget er beregnet til å produsere rundt 560.000 kilowattimer i året. Ifølge Ullestad er det like mye – eller mer – enn energimengden bygget vil bruke når de 133 boligene er tatt i bruk.

På solrike sommerdager vil anlegget produsere mer enn beboerne og fellesarealene trenger. Overskuddet skal da selges ut på strømnettet.

Ifølge OBOS blir dette Norges største solcelleanlegg på et nyboligprosjekt.

Sola skal treffe hele dagen

Den runde formen gjør ikke bare at bygget skiller seg kraftig fra tradisjonelle boligblokker. Den påvirker også hvordan solcelleanlegget fungerer.

Panelene er plassert i en saltakform som går hele veien rundt bygget. Dermed vil ulike deler av anlegget fange opp sola gjennom dagen.

– Uansett hvor sola står på himmelen, vil den treffe noen av solcellene på Oen, sier prosjektleder Ane Volla.

Å få flate solcellepaneler til å passe inn i en sirkel har imidlertid vært blant de mer kompliserte delene av prosjektet.

– Solcellepanelene er jo flate. Det å få dem til å passe inn i en rund form har vært et ganske omfattende puslespill. Vi og rådgiverne har brukt mye tid på å løse det, sier Ullestad.

Da løsningen først var på plass, kunne elementene produseres og monteres på omtrent samme måte som i et mer tradisjonelt prosjekt.

– Når man først har løst koden, er det egentlig bare å kjøre på.

Slapp unna åtte etasjer

Oen bygges på tomta etter et tidligere lagerbygg på Rødtvet. Da planleggingen startet, ble det først vurdert å oppføre fire separate blokker.

For å få plass til det samme antallet boliger ville blokkene kunna ha blitt opptil åtte etasjer høye.

Løsningen ble i stedet å følge formen på tomta.

– Tomta er ganske rund, så da passet det med et rundt bygg. Ved å samle boligene i denne formen kunne vi redusere høyden til fire etasjer, forklarer Ullestad.

Den sammenhengende bygningskroppen har heller ingen tradisjonelle hjørner eller gavlvegger. Det skal redusere varmetapet og gjøre bygningen mer energieffektiv.

– Hjørner gir ofte kuldebroer, hvor varmen lettere slipper ut. Her henger alt sammen rundt hele bygget. Det gjør dette til en effektiv bygningskropp, både å bygge og energimessig, sier Ullestad.

Konserndirektør Marianne Gjertsen Ebbesen mener at prosjektet viser hvordan OBOS forsøker å tilpasse boligbyggingen til stedet.

– Vi kan ikke bygge sirkler over hele landet, men akkurat her var det en strålende løsning. Vi prøver alltid å stedstilpasse prosjektene våre og samtidig bli flinkere til å tenke nytt.

Fra protest til boligkjøp

Det var ikke alle på Rødtvet som jublet da planene først ble presentert. Flere naboer fryktet blant annet at bygget skulle bli for dominerende i landskapet.

Etter hvert som den fire etasjer høye ringen har reist seg, mener prosjektledelsen at mange har endret syn.

– Man har vært nervøs for om det ville bli for høyt eller ta for stor plass. Nå tror jeg folk ser at det er godt tilpasset stedet. Det glir godt inn i landskapet, sier Volla.

Ebbesen forteller at noen av dem som opprinnelig protesterte mot prosjektet, senere har kjøpt bolig der.

– Det var en del lokal motstand før vi kom i gang, men jeg opplever at mange av dem som var kritiske, har snudd. Det er veldig hyggelig at flere som har kjøpt bolig her, også var blant dem som protesterte mot byggingen.

Hun beskriver Oen som et prosjekt OBOS hadde stor tro på fra starten.

– Jeg blir glad hver gang jeg kommer opp hit og ser hvor bra det blir. Det er unikt på mange måter, både med den sirkelrunde formen og beliggenheten rett ved Lillomarka.

60 meter til naboen

En annen bekymring har vært faren for innsyn. Når leilighetene ligger rundt et felles gårdsrom, vil mange av beboerne kunne se boligene på motsatt side.

Prosjektsjefen mener imidlertid at avstanden er mer enn stor nok.

Det indre gårdsrommet har en diameter på omtrent 60 meter. Til sammenligning viser Ullestad til at Dronning Eufemias gate i Bjørvika er rundt 42 meter bred fra vegg til vegg.

– Du vil kunne se naboen på den andre siden, men du vil ikke kunne se detaljer. Jeg tror avstanden er veldig god, sier han.

Bygget får også fire åpne passasjer inn mot gårdsrommet. Det skal etter planen ikke settes opp porter som stenger området inne, og en tursti skal gå rundt hele bygningen.

– Du vil føle at du har naboer, men det skal ikke oppleves som at man sitter og ser rett inn til hverandre. Gårdsrommet blir en naturlig del av området rundt, sier Volla.

Startet uten å selge én bolig

Av de 133 boligene er 45 solgt. Det betyr at nærmere 80 fortsatt står uten kjøper omtrent ett år før innflytting.

OBOS valgte likevel å sette i gang byggingen uten å ha forhåndssolgt en eneste leilighet.

– Vi risikobygger her. Da vi satte spaden i jorda, hadde vi ikke solgt én bolig. Nå selger vi jevnt, og jeg håper selvfølgelig at 133 familier står klare til å flytte inn neste sommer, sier Volla.

Ebbesen erkjenner at nyboligmarkedet er krevende, men mener at salget har gått relativt godt under omstendighetene.

Hun tror at særlig nærheten til marka og muligheten til å bli boende i samme del av byen vil lokke flere lokale kjøpere.

– Det er ikke bygget veldig mye i dette området de siste årene. Mange trives godt her og ønsker å fortsette å bo i denne delen av Groruddalen. Vi føler oss trygge på at antallet ledige boliger er kraftig redusert når prosjektet står ferdig.

Skal dele mer enn gårdsrommet

Oen får leiligheter i ulike størrelser, blant annet boliger over to plan. I flere av dem beholdes synlig betong som en del av interiøret.

Beboerne får også tilgang til et fellesrom med felleskjøkken og felles stue, i tillegg til en gjesteleilighet når familie eller venner kommer på besøk.

Det etableres også et verksted hvor beboerne blant annet kan smøre ski, reparere og vaske sykler – og spyle av en gjørmete hund etter turen i marka.

– Tanken er at du skal få mange av kvalitetene du gjerne forbinder med å bo i hus, samtidig som du bor i et borettslag og deler på fasilitetene med naboene, sier Volla.

Hun mener nærheten til skogen allerede merkes inne på byggeplassen.

– Vi tuller litt med uttrykket «roen på Oen», men det er faktisk noe i det. Man blir litt roligere av å komme hit og kjenne nærheten av skogen og fuglelivet.

– Groruddalen er OBOS-land

For Ebbesen føyer prosjektet seg inn i en lang historie med OBOS-boliger i Groruddalen.

Hun viser til at boligbyggelaget har nærmere 60.000 medlemmer i området, og har vært med på utviklingen av drabantbyene siden 1950-tallet.

– Groruddalen er OBOS-land. Tenk på alt som er bygget i denne delen av byen, både boliger og kjøpesentre. Det er en utvikling vi skal fortsette med.

Hun trekker fram utbyggingen på Vollebekk og Ulven, i tillegg til planene for Furuset Village. Samtidig mener hun at rehabilitering og energieffektivisering av de eldre borettslagene er minst like viktig som å bygge nytt.

– Min opplevelse er at folk i Groruddalen trives og er stolte av stedet de bor. Vi skal fortsette å være til stede, både gjennom nye og unike boligprosjekter og ved å ta vare på byggene som allerede står her.

På taket på Rødtvet er det foreløpig panelene som stjeler oppmerksomheten. Innen neste sommer skal stillasene være borte, gårdsrommet ferdig og de første beboerne på vei inn.

Da skal også den store ringen begynne å levere energi – hver gang sola treffer Oen.