Atombombene over Hiroshima og Nagasaki førte til at Japan overga seg og at Den Andre Verdenskrig tok slutt. Begge byer har sine museum og freds-parker som gjør at du får historien tett på. Et besøk dit gjør et enormt inntrykk og viser til fulle hva en atombomber kan utrette mot menneskeheten!

Museene i Hiroshima og Nagasaki er bygget opp slik at man kan følge historien fra lenge før Den annen Verdenskrig begynte (de krigshandlinger som foregikk i Asia betegnes som Stillehavskrigen) til den endte med at de to atombombene ble sluppet og at Japan overga seg.

Grufulle konsekvenser

Jeg var spent på hvordan japanerne selv fremstiller krigen og atombombene. Unnskyldninger for hva landet selv gjorde fra de før krigen også hadde ført kriger mot Russland og Kina/Manchuria og okkupasjon av Korea? Ville de legge skylden på USA? Men jeg fant ingen ting som virkelig belyste de historiske grunner for bombingen, slik som for eksempel angrepet på Pearl Harbor. Det er regelrett en nøytral historisk beskrivelse av hva som skjedde fra år til år. Ingen anger fra egen side, men slik jeg oppfattet det, heller ingen spesielle beskyldninger mot amerikansk side. Slik opplevde jeg museene – også senere ved krigsmuseet i Tokyo – og som sikkert vil oppfattes av andre på en annen måte. Men først og fremst fokuserer museene på de grufulle konsekvensene av atombombene, gjennom bilder, filmer og gjenstander, og personlige fortellinger – og det gjør et enormt inntrykk.

Uansett – det er absolutt ikke noe som kan legitimisere bruken av atombomber!

Nærmest nullpunktet

Det vil bli diskutert til evig tid om det var nødvendig å slippe de to bombene. Ville flere menneskeliv (militære og sivile) ha gått tapt hvis USA hadde foretatt en landinvasjon av Japan i stedet? Hvor lenge ville krigen da ha pågått? De lærde strides. Min personlige mening er at det aldri skulle ha skjedd. Det fantes muligheter for fredsforhandlinger som kunne ha hindret både invadering og atombomber – og som pågikk helt frem til bombene falt.

Det er nettopp det å oppleve sivilbefolkningens, og ikke minst barns skjebne, som virkelig stikker dypest i sjela når man vandrer gjennom museene, og som gir et uutslettelig inntrykk av de grusomheter kriger representerer – siden tidenes morgen og dessverre helt frem til våre dager. I fredsminneparken i Hiroshima står bygningen som har fått navnet Atombombekuppelen. Det eneste bygget nærmest nullpunktet som ikke ble helt jevnet med jorden, da rundt 118.000 mennesker mistet livet i løpet av få sekunder. Dødstallene fortsatte å stige som en konsekvens av skadene man pådro seg og ulike ettervirkninger av bomben. I parken ligger også den åpne plassen hvor folk i alle aldre hver eneste dag kommer for å minnes de som mistet livet den dagen bomben falt, og hvor den årlige minnesmarkeringen finner sted.

Ensom grav

Det som for alltid vil bli stående igjen som det sterkeste inntrykket etter besøket i Hiroshima Fredsmuseum er en trehjulssykkel som står i ett glassmonter. Nesten fire år gamle Shinichi Tetsutani syklet foran huset sitt da atombomben falt. Han og sykkelen ble kraftig forbrent. Schinichi døde samme natt, men hans far syntes han var for ung til å bli begravd i en ensom grav borte fra hjemmet. Dermed gravla faren ham sammen med hans elskede trehjulssykkel for at han fortsatt kunne sykle i livet etter. I 1985 gravde faren opp Shinichis levninger som ble flyttet til familiegraven. Den forbrente og forkullede trehjulssykkelen, som til fulle viser resultatet av en atombombeeksplosjon, ble donert til museet.

Etter besøket i parken og museet, ble det en times båttur ut til øya Itsukushima for å få senket skuldrene og roet ned etter de sterke inntrykkene. En øy hvor du blir møtt av flokker med hjort som sprader rundt over alt, men hvor du også kan beskue den mest kjente torii-portalen i Japan. Den ligger et stykke ut i vannet og ser ut som den er flytende.

Sterke vitnesbyrd

I fredsparken rett ved Atombombemuseet i Nagasaki er det satt opp en monolitt. Eksakt 500 meter over monumentet eksploderte atombombe nummer to over Nagasaki, tre dager etter at Hiroshima ble bombet. En tredjedel av byen ble lagt i ruiner og opp mot 80.000 mennesker ble drept i løpet av sekunder. Også her steg dødstallene etter hvert. Episenteret/nullpunktet er i dag en internasjonal fredspark og et symbol på verdensharmoni. Du merker på hele kroppen at du står på et så spesielt sted på kloden.

Museet er like omfangsrikt som det i Hiroshima og inneholder blant annet en klokke som stanset akkurat da bomben eksploderte – klokken 11.02.35. Det er også en kopi av bomben som fikk navnet «Fat Man» (den som falt over Hiroshima ble kalt Little Boy»). En egen avdeling av museet er satt av til et «filmrom» hvor det kontinuerlig vises filmer/intervjuer av overlevende som gir deg sine sterke vitnesbyrd fra hendelsen.

Japans buebro

Nagasaki byr på andre plasser som er verdt å besøke. Som i Hiroshima er det greit å finne et sted å gå for å få de sterke inntrykkene litt på avstand. Jeg satte meg ned ved Meganebashi eller «Brillebrua» for å samle tankene. Denne eldste japanske buebroen i stein ble bygd i 1634 av den kinesiske munken Mozi. Navnet kommer av at broa i kombinasjon med dets speilbilde i elva skaper en illusjon av et par briller.

Besøkene i Hiroshima og Nagasaki har satt dype spor i sinnet. Så får vi håpe at aldri noen noensinne igjen vil oppleve at det faller en atombombe fra himmelen – selv om atomtrusselen har økt betraktelig de seneste årene!

OPPLEVDE STILLEHAVSKRIGEN

The Pacific War – Stillehavskrigen – er betegnelsen på de krigshandlinger under Den Annen Verdenskrig som foregikk i Øst-Asia/Sør-Øst Asia. Omtrent samtidig som Japan gikk til angrep på Pearl Harbor, invaderte de Malaysia. I løpet av kort tid nådde de frem til Singapore som kapitulerte umiddelbart. Winston Churchill betegnet dette som hans største militære nederlag.

Min kones bestemor – som jeg kun kalte «Grandma Langkawi» – var tenåring under krigen. Hun bodde hele sitt liv på Langkawi (hvor Kong Harald ble syk tidligere i år) som ligger helt nord i Malaysia der Andamanhavet går over i Malakkastredet. Hun kunne fortelle mye fra krigens dager, blant annet at foreldrene hennes sørget for at hun alltid hadde på seg kyskhetsbelte da hun bevegde seg utendørs for å hindre at hun ble voldtatt av japanske soldater.

Heldigvis ble øya ikke så utsatt for den grusomme volden japanske soldater utførte mot sivilbefolkningen som på fastlandet. «Grandma Langkawi» døde 2019 – 94 år gammel.