– Vi ser noen ganger at det går i den kollektive glemmeboka at man kan søke på bomiljøtilskudd.
Herman Søndenaa er byrådssekretær i avdelingen for byutvikling, og vi treffer på ham mellom blokkene i Ammerudlia borettslag. Bakgrunnen er en rundtur for å se hvordan borettslag i Oslo går fram når de skal oppgradere.
VIL SKAPE LIV: Ordningen med bomiljøtilskudd handler om å skape bedre møteplasser, mer sosialt liv og dermed også bedre bomiljøer, forteller byrådssekretær Herman Søndenaa.
Foto: Ørjan Brage
– Dette er faktisk en av de minst byråkratiske ordningene å søke på, og vi håper at borettslag og sameier rundt om i Groruddalen griper muligheten.
I prinsippet er det slik at kommunen dekker inntil 50 prosent av kostnadene for miljøfremmende tiltak.
– Men vi vil jo gjerne ha kule og inkluderende tiltak, så i noen tilfeller går det an å få dekket opptil 70 prosent av utgiftene.
Selv om kommunen tar en god jafs av investeringskostnadene, kan det fremdeles være for mye for borettslag og sameier som bekymrer seg for strømpriser og prisvekst. Da er tipset fra byrådssekretæren å vende seg mot for eksempel Sparebankstiftelsen eller OBOS.
– Det er på ingen måte slik at «egenandelen» må komme fra borettslagene eller sameiene selv, det kan godt være et spleiselag.
– Hva tenker du når du står her i Ammerudlia?
– Jeg blir jo veldig glad når jeg ser at man treffer med det sosiale, for vi bidrar jo blant annet til både Ammerudklubben og UngDyrk i tillegg til parkområder og møteplasser inni selve borettslaget.
Søndenaa og resten av byrådsavdelingen er bevisste på sammenhengen mellom de fysiske løftene og det sosiale samspillet.
– En gradvis oppgradering over tid vil også løfte det sosiale. Nå skal det inn flere lekeplasser, skatepark og andre gratis møteplasser. Da skapes det også mye fin sosial interaksjon i nærmiljøet.
TIL INSPIRASJON: Med på rundturen i borettslagene var også mange av bydelenes egne folk i nærmiljøprogrammene, som fikk en innføring i grepene som er tatt – blant annet her på Ammerud.
Foto: Ørjan Brage
Bomiljøtilskudd
Bomiljøtilskuddet skal bidra til trivsel, sosial samhandling, kompetanseheving og/eller trygghet i lokale bo- og nærmiljøer. Tilskuddet kan brukes til både fysiske og sosiale tiltak som for eksempel lekeplasser, opprusting av møteplasser på fellesarealer, informasjons- og kompetansehevende tiltak og sosiale arrangementer. Tilskuddet kan også brukes til planting av trær, for eksempel i form av etablering av frukthager, jf. Oslo kommunes mål om planting av 100.000 nye trær innen 2030.
Kriterier for å søke
• Tiltaket skal bidra til et bedre bomiljø og gi bomiljøet noe nytt.
• Søker må dekke 50 prosent av totalkostnaden til tiltaket selv. Hvis søker har et særskilt behov, og kan vise regnskapsdokumentasjon, kan kommunen vurdere å dekke opp mot 70 % av totalkostnaden.
Hvem kan søke?
• Borettslag, sameier og velforeninger
• Beboerstyrer for kommunale gårder kan søke til sosiale tiltak/arrangementer
• Andre aktører som arbeider for å utvikle gode bomiljøer. Dette kan være frivillige og ideelle organisasjoner, sosiale entreprenører eller andre med ikke-kommersielt formål
Enkeltpersoner, kommunale og statlige organer kan ikke søke.
– Alle vinner på dette
En fellesnevner i alle borettslagsløftene er nettopp OBOS, og i dette tilfellet prosjektavdelingens Lars Myhrbraaten. Han er som vanlig entusiastisk når han prater om rundturen og temaet.
– Det her er jo en helt strålende måte å vise at det faktisk er mulig å få til noe!
Myhrbraaten mener at alle borettslag bør se på mulighetene for løft av uteområdene.
– Det er faktisk mulig å få økonomisk støtte til de aller fleste tiltak som har med bærekraft og forbedring av bomiljøet å gjøre. Og alle vinner jo på det her. Det blir bedre liv, mer aktivitet og integrering, og boligene blir mer verdt.
– Jeg er helt overbevist om at bedre bovilkår faktisk er med på å skape et bedre samfunn. Her er det snakk om små grep som samtidig har stor samfunnsøkonomisk effekt.
Han understreker samtidig at nøkkelen for å få best mulig resultat er å ha et positivt og konstruktivt samarbeid – og ikke mins stole på hverandre i prosessen.
– TA KONTAKT: Er oppfordringen fra Lars Myhrbraaten til borettslag som er usikre på hvordan de skal gå fram. Her med kollega Kiki Strandmyr Eide i OBOS Prosjekt.
Foto: Ørjan Brage
– Hvis både borettslag, kommune, OBOS og entreprenørene spiller på lag og har tillit til hverandre, da får man resultater som vi ser her.
Og akkurat som byrådssekretær Søndenaa, håper Myhrbraaten at styrene rundt om i Groruddalen griper muligheten.
– Og hvis man er interessert, men ikke vet hvordan man tar det neste steget – ta kontakt med OBOS, da vel!
Ammerudlia borettslag
• Oppført i 1966-67
• 986 leiligheter – blant landets aller største borettslag.
– Det er jo stort. Større enn mange norske tettsteder, sier styreleder Anne Elton i Ammerudlia borettslag.
– Og da er det naturligvis viktig at vi treffer blink med oppgraderingene.
Blant tingene man har gjort de siste par årene er å få nye søppelbrønner, som igjen ble en slags kickstart på alt arbeidet med å ruste opp uteområdene foran alle fire blokkene.
– Blomsterbed, ny innkjøring, god overvannshåndtering.
Elton mener at spesielt det siste elementet er viktig å være litt i forkant med.
– Alt tyder jo på at dette er en utfordring som bare vil vokse. Det var også derfor vi satset på steinbassengene for å ta av vannet.
De siste par årene har også lekeplassene blitt oppgradert, nye sykkelskur er oppført – og sitteområdene er stadig mer i bruk. Sistnevnte er faktisk produsert på Ullersmo fengsel.
– Sånne er det ikke så mange som har, det er jo litt kult.
Også OBOS lot seg imponere av innsatsen Ammerudlia har gjort, og tildelte borettslaget «årets bærekraftpris» på vårparten.
– Hva sier folk i borettslaget om å ta disse grepene?
– Jeg har inntrykk av at de fleste er happy med de oppgraderingene vi gjør, og rett og slett opplever det som litt trivelige å komme hjem. Mange slike investeringer er jo gjerne ting som ikke nødvendigvis syns så veldig.
Akkurat dette med å komme hjem til et triveligere borettslag er også noe Anne kjenner på, siden hun også bor i Ammerudlia.
– Og da merker vi med en gang at folk rundt her også er litt flinkere til å ta vare på området.
– Og så vil jeg forresten få rose Lars, altså, han har gjort en fantastisk jobb med å navigere den søknadsjungelen for oss.
STORFORNØYD: Anne Elton fra Ammerudlia borettslag roser samarbeidet med både OBOS og landskapsarkitekt Andreas Vadum (t.v.) for all jobben i borettslaget. Her trygt plassert på en av de nevnte benkene produsert på Ullersmo fengsel.
Foto: Ørjan Brage
Smedstua borettslag
• Oppført i 1968-69.
• Totalt 328 leiligheter – fordelt på 17 blokker. Kun 3- og 4-roms leiligheter.
– Jeg mener jo at det her er en liten perle på Stovner, smiler styreleder Espen Myrbakken.
– Litt bortgjemt selv om den ligger sentralt, med nærskog og natur rett utenfor døra.
Et borettslag er jo stadig i behov for vedlikehold og oppgradering, og fra de siste fem årene ramser Myrbakken opp nye søppelbrønner, enklere inngangspartier, opprustede grøntarealer, nye vinduer, ny kledning og utskiftet isolasjon.
– Akkurat nå holder vi på med oppgradering av møte- og lekeplassene, i tillegg til at vi jobber med elbilladere og utreder samtidig solceller på taket.
ESPEN MYRBAKKEN
Foto: Ørjan Brage
Lesere med god navnehukommelse har kanskje merket seg navnet før, for Espen Myrbakken er også fotballsjef i Stovner SK, en bakgrunn som faktisk kommer godt med i styre og stell av et borettslag.
– Joda, jeg har blitt ganske god på akkurat det med å søke midler, humrer han.
Og det må til, for de siste fem-seks årene har oppgraderingene på Smedstua kostet rundt 75 millioner kroner.
– Det inkluderer tilskudd fra OBOS, bomiljøtilskudd, ENØK-støtte, penger fra velferdsetaten, og et par millioner fra Groruddals-satsingen.
FØR…
… OG ETTER
Foto: Ørjan Brage