– Skjønner ikke hvordan de klarer å miste så mye popcorn på gulvet. Når vi har ryddet vekk alle stolene ser det nesten ut som et snøfall her inne, humrer leder i Furuset vel og popcornsjef Ingolf Sjøberg.
Han tar det med et smil. Med skikkelig utstyr får han feid alt popcornet av gårde i en fei.

Sendt hjem

– Det brytes noen regler her, men så lenge det ikke tar overhånd går det så greit så, slår Ingolf fast.
Det heter seg i regelboka for Furuset kino at man skal oppføre seg som om man er på kino i byen, sitte stille og ikke snakke/lage lyder.
– Det blir en del hysj, hysj i løpet av en forestilling, og det er mange av ungene som har lopper i blodet eller mark i rompa eller noe sånt. Så lenge det ikke er skikkelige forstyrrelser og ikke for mye bråk, går det greit, men skulle det gå over visse streker står det i reglene at bråkmakere kan bli sendt hjem, sier Ingolf – fortsatt med et smil om munnen!

En julefilm

Filmfremvisning på Furuset vels eget velhus er god gammel bygdekino på sitt beste.
 Dessuten er det en lang kinohistorie å se tilbake på i området. Etter mange års dvale fant Jon Ruder og Vidar H. Noreng i vellet det for godt å starte opp med filmfremvisninger igjen. Nå har de overlatt til Hege Ajer Petterson, Ingolf og sjokoladeselger Atle Foss Kolberg å føre tradisjonene videre.

– Vi er i gang med sesong to. Etter dagens «juleforestilling» vil det bli kjørt film i velhuset på utvalgte fredager og søndager gjennom januar og februar neste år, forteller Hege.
Det var selvsagt en julefilm som sto på programmet rett før selve julaften – i form av en «moderne klassiker» – «Hjemme alene 1». Tro det eller ei – men det 34 år siden filmen om Kevin som blir glemt hjemme i huset mens resten av slekta flyr avgårde til Paris, hadde premie. Det har i løpet av årene blitt manges desiderte julefilmfavoritt.

Velkjent hus

Hvor populær filmen er fikk undertegnede med sønn (også han med navn Kevin) oppleve da vi etter en rundtur i Wisconsin i fjor kjørte tilbake til Chicago for å fly tilbake til Boston hvor sønnen bor. Han tok en avstikker til en forstad i Chicago uten å si et ord. Men man fulgte da bare med, det var tross alt han som kjørte. Så plutselig dukket det et velkjent hus opp. Jeg gjenkjente det umiddelbart – huset hvor Kevin ble etterlatt og måtte håndtere to tyver, heldigvis ikke av den helt glupe sorten!

I løpet av de 10 minuttene vi var der for å ta noen bilder var det minst fem andre biler med folk som var ute i samme ærend som stoppet opp!

Gratis popcorn

«Herlig. Jeg har sett den før, men det er moro å se den igjen». «De tyvene er så dumme, altså». «Jeg liker best da han får det strykejernet rett i trynet». Det var noen av kommentarene som kom da en del av kinogjengerne samlet seg til et bilde for lokalavisa.

– Er det gøy med kino rett ved der dere bor?
«Ja, nesten som å se en film hjemme. Men hjemme er ikke akkurat som ekte kino, da». «Fint at det er gratis popcorn og at vi kan ta med drikke hjemmefra. Det er viktig, for vi får alltid høre at man blir tørr i munnen av popcorn», var blant svarene.

– Men det ligger mye popcorn igjen på gulvet?
«Det er så mørkt i salen, så jeg bommer på munnen hele tiden» kommer det fra en av kinoentusiastene.
Ok – lokalpressen får godta det svaret!

I januar og februar 2025 vil følgende filmer bli vist på Furusetheimen:
Fredag 20.1: Gutten og hegren kl. 18.00
Søndag 12.1: De utrolige kl.18.00
Fredag 24.1: Charlie og sjokoladefabrikken kl. 18.00
Søndag 26.1: To gode venner kl 16.00 og Legenden om Narnia: Løven, Heksa og Klesskapet kl. 18.00
Fredag 31.1: Lille ville krokodille kl. 18.00
Fredag 7.1: Titina kl. 18.00 og Innsiden ut 2 klokken 20.00
Søndag 9.2: Elementa kl. 16.00 og Victoria må dø kl. 18.00
Fredag 28.2: Den ville roboten kl. 18.00

Det ligger an til mye popcornopprydding for den godeste Ingolf de dagene det er dobbelforestilling!

KINOVIRKSOMHETEN PÅ FURSET STARTET I 1928

Det var i 1928 det ble søkt om konsesjon for kino på Furusetheimen. Det ble sendt skrivelser til bygningssjefen, brannsjefen og politimesteren. Den siste var imot kino, så det var om å gjøre å få orden på alt. Rømningsvei og mer lys måtte til. Da var saken i orden. Stoler ble kjøpt inn og malt, likedan filmapparat. J. Johnsen ble filmuttager. Kinomaskinister var Thalberg, H. Fjelstad og H. Løken. Lønnen skulle være kr. 10,00 for to forestillinger pr. aften. Det skulle også ordnes med musikere.

Navnet ble Furuset kino og styret stod ansvarlig for driften forretningsmessig. Det ble laget instruks for filmoperatøren. Herr Hernes ble filmuttager i stedet for Johnsen. Billettpris var kr. 1,00 for voksne og 30 øre for barn. Så kom åpningssøndagen med filmene «Den sorte hevner» for barn og «En natt i Maxim» for voksne. Nettoinntekten kom på kroner 44,77.

Etter hvert gikk kinodriften dårlig. Det ble diskutert gratis musikere, eventuelt å leie bort kinodriften. Man måtte ha en billettinntekt på kroner 150,00 for at det skal gå i balanse. Ny konsesjon ble søkt for 1929, og kinoen ble avertert til bortleie. En herr Olsen overtar leien av kinoen. Det var underskudd på kr. 50,00. Så sier Olsen opp leien, og herr Thalberg tar over og får en lønn på kr. 10,00 for hver søndag. Kinoen fortsetter under tvil inntil videre, men så blir det slutt. Thalberg sier at kinoen er lite lønnsom (våren 1929). Det blir likevel søkt om konsesjon for 1930 som blir innvilget.

Det ble ingen lett start for Furuset kino. Men det ble drevet ordinær kinodrift helt frem til så sent som 1980-årene.

På 1970-tallet ble kinoens program delt ut i samtlige postkasser i villaene på Furuset, blokkene i Lindeberglia, Hockeyveien og i Stjerneblokkene. De lokale ungdommene som delte dem ut kom gratis inn på forestillingene. Store filmplakater hang på vellets oppslagstavler på Grorud stasjon, kafeen på Furuset stadion og utenfor Furusetheimen.

Vaktmester Kneppen

Furusetheimen var treffstedet for barn, ungdom og voksne fra hele Groruddalen gjennom flere generasjoner. Framvisning med tre pauser, slik at kinomaskinisten fikk skiftet filmruller. Harold Loyd, Hop-a-long Cassidy – og de første James Bond filmene. Vaktmester Kneppen og senere den kjente friidrettsutøveren Knut Kvalheim sto vakt i trappa opp mot billettluka – og ubønnhørlig kastet de mindreårige ut av rekkene før de nådde luka. Men de som ikke kom inn sto tålmodig utenfor og ventet til pausen kom etter rundt 40 minutter. Da kom 16 åringene ut på trappa for å røyke. Da sneik de seg ubemerket inn. Eller kanskje var det ikke så ubemerket?

Siste lysbilde

Filmene ble innledet med kinostyrets lokale utgave av «Sverdrup Dahl» med egenproduserte lysbilder som reklamerte for kasteknall og drops fra ulike bokser, samt porselensdamer fra Tallaksens kiosk, vindushengsler og sager fra Grorud Jernvarefabrik, rimelig plombering til alle døgnets tider fra tannlege Aasen i Teppaveien, moderne klipp fra barberer Gulbrandsen i Lerkeveien og salg av koks, bensin og dagligvarer fra «Buller’n» ved Furuset skole. Etter hvert som lysbildene trådte fram på lerret til tonene av Billy Vaughn og «Sail along silv’ry moon» fra en sprakende høyttaler bak sceneteppet, ble det konkurrert blant publikum om å eie innholdet på lysbildene etter hvert som de byttet plass. Det viktigste når du var på kino «nede i byen» var å få det siste lysbildet som rett og slett var den berømte «løperen» fra reklamebyrået som var ansvarlig for det hele – Sverdrup Dahl A/S. Fikk du «løperen», vant du. Men det hang også meget høyt blant gutta å få en av Jane Helens vakre sjampojenter – og uheldigst var han som fikk et bilde av en arbeider fra AMA, som holdt på å sveise sammen store varmtvannsbeholdere. Latteren og hurraropene hang i lokalet.

I kjelleren

Det var stappfullt på kinoen. Onsdag, fredag og søndag. Søndager med to forestillinger – først en barnefilm, deretter en ungdoms- eller voksenfilm. Som regel, når vaktene var greie, rakk man begge to. Enten ved å betale – eller ved å gjemme seg nede i kjelleren til forestilling nummer to startet. 17. mai-filmene var for øvrig gratis og ble kunngjort over høyttaleren på Furuset skole med Rasmus på Loffen og Charlie Chaplin som høydepunktene. For øvrig opplevde man en publikumssvikt på fredagene tidlig på 1960-tallet. Det skyldtes «fredagsdetektimen» med Perry Mason på NRK. Nedgangen var så brutal at styret i Furuset Vel tok saken opp med de øvrige velforeningene i Oslo og sendte brev til Kringkastingsrådet med krav om å flytte Perry Mason til en annen dag!

Gratis billett

En som sitter med mange minner fra den gang det var kino på Furusetheimen er Sverre Ekeli. I et «julebrev» til Vidar Noreng som vi har fått lov til å referere fra, skriver han blant annet:
«Rundt 1950 var far sekretær i Furuset Vel noen år. Det var kino der hver fredag og søndag. Det ble trykket opp kinoplakater for oppslagstavler rundt på Furuset og lagt i alle postkasser. Sør for Kløfta Landhandleri hadde jeg jobben i noen år. Jeg hentet på Furusetheimen onsdag/torsdag og syklet ruten Strømsveien-Tevlingveien-Tvetenveien til Haugerud gård, deretter Vendtbakken til Alnabru-Vollaveien-Tittutveien og Strømsveien til Åttekanten og hjem til «Skoglund» – det var første hus i Tvetenveien der vi leide 2. etasje hos Ola Sætre. Lønnen var gratis billett til alle forestillinger. Det var gjerne to filmer begge dager. Det var spesielt mange amerikanske filmer. Jeg kjente godt til både filmer og filmstjerner – og husker at Rita Hayworth var spesielt vakker. Ofte hadde jeg problemer med å snike meg inn på voksenfilmen – far var jo i styret og alle kjente hverandre på den tiden».

I tillegg husker Sverre også Furusetheimen som et sted for mang en god fest:
«Even Sveen er kanskje best kjent som vaktmester på Furuset Stadion, men han kom jo fra Espa først som vaktmester på Furusetheimen sammen med kona Inga. Vellet arrangerte ofte danseaftener. De hadde billig danseorkester – for det holdt med Even alene – han var nemlig dyktig på trekkspill. I tillegg var både han og kona Inga gode dansere

Jevne mellomrom

– I Furusetheimens historie har filmfremvisning vært en kjerneaktivitet med innflytelse langt ut over Furuset-området, sier Vidar.
Sammen med andre i vellet fikk han i gang Furusetheimen som en arena for filmvisninger igjen i form av velforeningens «lukkede» filmklubb – for medlemmer med jevne mellomrom. Nå som nyere krefter i vellet har tatt over, er kinotilbudet tilgjengelig for alle Furuset-beboere – men du vil aldri bli avvist ved inngangen hvis du ikke bor på Furuset!
– Nå for tiden er filmene spesielt beregnet på distriktets barn og unge med foresatte, slår Hege fast.