Foto:
Foto:Bilde 1 av 1

Groruddalsdebatt:

Kjærlighetsveien på Bredtvet – og ikke legg all dritten til Groruddalen

De første minnene mine fra Bredtvet-jordene handler om de røde anorakkene til skiinstruktørene fra Skiforeningen som skulle lære oss Kalbakken-unga å gå på ski. De handler om en sinna pappa som henta meg hjem fra en gjenfryst dam som var blitt til dagens skøytearena. Den lå i et hjørne mot Trondheimsveien, tror jeg. Gode minner finnes også fra ungdomstida da den stille veien fra Trondheimsveien langs skogen mot kvinnefengselet, blei brukt til å gå hånd i hånd med kjæresten.

Så vidt jeg husker var det mest jorder og småskog på den tida, dvs 60- og 70-tallet. Da jeg begynte å bruke området igjen på 80- og 90-tallet, var trærne blitt høye og tette, og det var et kjempefint sted å gå tur med bikkja. Å betrakte himmelen gjennom grønt bladverk gjør folk godt. Heldigvis har området fått stå i fred helt til Justisdepartementet kastet øyene sine på det for å bygge nytt fengsel til erstatning for det som nå ligger på Grønland.

Alternative områder

Departementet har vært på befaring på åtte aktuelle tomter for nytt fengsel, og bombe – alle ligger på østkanten. Og, bombe to – de velger seg altså et stort, grønt skogsområde, ikke et av de mange industriområdene som finnes. I Akers Avis Groruddalen 17.2 tar partiet Venstre til orde for at Alnabruteminalen må legges ned og flyttes. Hvis de absolutt må velge Groruddalen, så kan de for eksempel gjøre som partiet sier, avvikle Alnabru-terminalen og bygge fengsel der. Da kan de både bygge så stort de vil, og ha så mange, høye murer og sikkerhetsforanstaltninger som de ønsker seg. Mine spørsmål er likevel, finnes det ingen muligheter vest for Akerselva? Hvorfor må et høyrisikofengsel bygges i landets tettest befolkede område?

Hygge oss i skyggen av murene

I tillegg til den store verdien av å beholde grønne områder og høye trær i nærheten av, og rundt bebyggelsen i Groruddalen, må vi ta hensyn til hva som omkranser Bredtvet. Det er ei kirke, det er barnehager, det er skoler, det er omsorgsboliger, i tillegg til vanlige boliger i blokker og småhus. En fange på rømmen kan gjøre stor skade på kort tid. Som et plaster på såret for å ta 50-60 mål av Bredtvet-skogen foreslår justisminister Mæland å bekoste en betydelig oppgradering av det gjenværende grøntområdet. Skal vi liksom kose oss og leke og ha piknik i skyggen av murene? Gå hånd i hånd med kjæresten utenfor piggtrådgjerdet? Tenker Mæland at vi skal tilbringe fritida vår tett på noen av landets farligste menn og kose oss?

Denne gangen gir vi oss ikke

Muligens vil det overraske politikerne at folk i Groruddalen er glad i dalen de bor i. Ikke bare i skogen og marka som vi er så heldige å ha på hver side av dalen, men vi vil også ha trær og gress rundt oss når vi går til butikken, skolen og barnehagen. Eller når vi bare skal stikke ut en liten tur og lufte oss. Vi er vant til at stortingspolitikere foreslår å legge all dritten til Groruddalen, og vi som bor her har funnet oss i alt for mye. Forslaget om å bygge fengsel i Bredtvet-skogen er både provoserende og respektløst og vi må sørge for at det ikke skjer. All ære til aksjonsgruppa for å bevare Bredtvetskogen og politikere som tar kampen.