Nyhetsbrev 
Facebook 
Instagram – Med en gang jeg ser rundkjøringen ved Haugenstua, føler jeg at jeg er hjemme. Skal jeg flytte fra Vestli, flytter jeg heller tilbake til Sri Lanka, sier Athithan Kumarasamy.
Han har vært i politikken siden 1994, hvor 28 år hører til Arbeiderpartiet og to år til Rødt. Nå som Partiet Sentrum har fått sitt eget lag på Stovner, går han inn som leder for partiets stovnerlag.
Partiet Sentrum etablerer seg på Stovner – med Athithan i førersetet
Hans politiske engasjement har midlertidig lenger fartstid.
– Min far, han har alltid vært en person som bryr seg om lokalsamfunnet, og han brydde seg veldig mye om alle i nabolaget da jeg vokste opp. Han underviste ungdommer gratis om kvelden hjemme hos oss, hvor han blant annet lærte dem engelsk og sosialfag. Dette gjorde han ved siden av sin jobb som revisor i samvirkelaget.
– Han tok også initiativ til å lage et lokalbibliotek og et lokalt tempel. Vi fikk også strøm på grunn av min far. Han hadde veldig stor innflytelse i det politiske miljøet, fordi de forsto at han var en person med stor respekt blant folket. Han ønsket ikke å være med i politikken selv, men jeg sa at jeg kunne hjelpe. Jeg sa at den som ga oss strøm, skulle få vår støtte. Da var jeg ni år gammel, sier Kumarasamy.
Flyttet fra borgerkrig
Han er vokst opp i landsbyen Neervely i Jaffna, Sri Lanka. 17 år gammel flyttet han hjemmefra. Han satte kursen mot Norge og Ørsta i Møre og Romsdal.
– I 1984, da var borgerkrigen på Sri Lanka allerede i gang, og jeg var på vei hjem fra skolen en dag. Militæret stoppet alle guttene og satte oss inn i bilene. Faren min gikk tilfeldigvis forbi, han hadde vært i retten i forbindelse med jobb. Jeg ropte på ham.
– Faren min ga da beskjed om at de enten kunne slippe oss ut eller kjøre bilene rett til retten. Vi fikk gå, alle sammen. Da vi kom hjem sa han at jeg ikke skulle være på Sri Lanka lenger.
Kumarasamy har to søstre, en som bor på Stovner og en som bor i Australia. Selv hadde han en venn som hadde flyttet til Norge året før.
– Pappa sa at jeg skulle studere i London. Jeg ville til Norge. Jeg hadde da fått skoleplass i Ørsta. Det kostet 22.000 kroner å gå og bo på den folkehøyskolen. Pappa sa han betalte kun hvis jeg dro til London. Jeg sendte da brev til onkelen min i USA, hvor jeg skrev at pappa ikke ønsket at jeg skulle dra til Norge, og la ved kopi av skoleplassen. Etter en måneds tid fikk jeg svar om at han hadde betalt for skolen i Norge og at det bare var å reise.
– Det viktigste for pappa var at jeg kom meg bort fra Sri Lanka, så han stoppet meg ikke da. Jeg merker jeg blir litt rørt når jeg snakker om det.
Nytt kapittel sto for tur
Han kom hit helt alene uten å kjenne noen. Med katolsk kostskole i bagasjen, og familie i England, gikk kommunikasjonen på engelsk.
– Jeg kom hit i september og hadde ikke så mye klær på meg. På vei til Oslo fra Gardermoen traff jeg noen jenter fra Sri Lanka, og broren til hun ene bodde her. Jeg fikk overnatte hos ham den første natten. Han hjalp meg også med å bestille togbillett til Gol. Videre derfra tok jeg buss til Førde, så til Sandane og Volda, før jeg til slutt var i Ørsta. Det var litt av en reise, sier Kumarasamy.
I dag jobber han som avdelingsleder på Oslo legevakt. Foreldrene bor fortsatt på Sri Lanka, og i mars får de besøk av sønnen sin.
– Er de stolte?
– Ja, veldig. Selvfølgelig. Utdanning er viktig for oss. Det er det viktigste. Utdanning gir mange muligheter. Det er det som også er viktig for vårt lokallag på Stovner, avslutter han.