La oss ta vare på Groruddalen

Innholdet er viktig, det viktigste, ja – og vi vet at flere aktører har gått inn i de ulike problemstillinger. Blant andre Groruddalen Miljøforum. Vi i Akers Avis Groruddalen vil i denne uttalelsen derfor fokusere på bydeler, bydelsgrenser og den spesielle Groruddals-identiteten. Noe som er viktig for oss.

Først litt historikk (basert på artikkel i Akers Avis Groruddalen 28. november 2025):

La oss ta vare på Groruddalen

For noen er Groruddalen et sted du kjører igjennom. Til og fra Gardermoen, kanskje. En transport-etappe.

Slik var det også i tidligere tider, ikke minst da tømmer ble kjørt med hest og kjerre fra romeriksbygdene og ned til fjorden for videre transport sjøveien.

Dette var på mange måter en fredelig plett på jorda. Et jordbrukssamfunn med noe industri- og næringsvirksomhet. Som på Grorud – dalens sentrum med steinhogging og ullvarefabrikk. Da er vi på 1800-tallet, da noen dro til Amerika for å søke lykken, andre dro til Grorud…

Vi har vel alle sett oversiktsbilder fra da dalen besto av et bølgende landskap med enkelte gårder og enkelte veikryss med f.eks. landhandel, bakeri og politistasjon. Fortsatt finnes det steder der man med litt fantasi kan se konturene av det gamle landskapet. Bredtvetjordene er et slikt sted – der hvor fengselet ligger.

Med sammenslåingen av Oslo og Aker kommune i 1948 ble alt snudd på hodet. Bakgrunnen for sammenslåingen var at folk – som nå – trengte et sted å bo. Det var ikke plass til dem i hovedstaden. 

I nabokommunen Aker var det mange jorder å bygge på.

Nå kan det diskuteres hvor vellykket alt var, og det gjøres også, men etter hvert økte antall innbyggere i dette området fra 5000 til 10.000 til 100.000 og til dagens nær 150.000 mennesker. Utfordringene var mange. Folk hadde fått et sted å bo, ja – men så var det alt dette andre. Skoler, barnehager, fritidsklubber, idrettslag og foreninger av alle slag.

Med navnet og begrepet «Groruddalen» fikk vi noe som bandt oss sammen. En identitet. I dag brukes «Groruddalen» i alle sammenhenger, alle vet hvor Groruddalen er. Etter hvert er det også blitt mange lag og foreninger som har tatt Groruddalen som sitt navn. Det startet med Groruddalen Kunstforening i 1979, så har mange fulgt etter. Vi er blitt en ganske stor «familie» etter hvert.

Bydelsreformen i 2004

Da Oslo fikk ny bydelsreform i 2004 ble det lagt ned mye arbeid for at grensene mellom bydelene skulle bli mest mulig riktig. Da ble Groruddalen redusert fra seks til fire bydeler. Også vi i avisen ble tatt med på råd, og vi gikk bokstavelig talt elvelangs – sammen med byrådet – for å finne de historisk riktige grensedragningene.

Når vi nå står overfor en ny bydelsreform har man åpenbart ikke så god tid som sist. Det går fort i svingene, om det er lov å si. Vi mener derfor at man må legge stor vekt på det arbeidet som ble gjort i 2004, da Oslo gikk fra 25 til 15 bydeler og Groruddalen gikk fra seks til fire bydeler.

Nå er målsettingen å redusere antall bydeler ytterligere. I høringsdokumentet «Fremtidig organisering av Oslo kommune» presenteres vi for tre forslag – basert på om man velger seks, syv eller åtte bydeler. Etter vår mening er det ingen av dem som treffer godt nok når det gjelder å ta vare på Groruddals-fellesskapet og Groruddals-identiteten. I alle forslagene trekkes grensene for langt ned mot byen. Det er ikke å forvente at beboere på f.eks. Ensjø og Etterstad vil oppleve noen tilknytning til Grorud og Groruddalen. Med Løren kan det være annerledes, da man i dette området deler skole og idrettslag med nabobydelen.

Ved forrige bydelsreform, i 2004, ble bydelene tilpasset Groruddalens grenser – og motsatt. Nedre grense var Ringveien (fra Sinsenkrysset og sydover til Ulven), det som da ble omtalt som den «moderne grenseelv».

Dette ble svært vellykket. Gjennom Groruddals-satsingen fra 2007 har det også vært et samarbeid over bydelsgrensene, spesielt administrativt, og med et rikt og allsidig kultur- og foreningsliv ser vi fram mot 20 nye år.

Vårt ønske er at alt arbeidet som ble lagt ned med bydelsreformen i 2004 videreføres, at dalens yttergrenser bevares og at man gjennom det fortsatt kan nyte godt av den sterke Groruddals-identiteten.

Les om Groruddals-familien!

Skal det være en, to eller tre bydeler i Groruddalen? 

Hvis det hadde vært mulig å beholde dagens ordning med fire bydeler er det å foretrekke, men må vi legge det til side går vi for – i prioritert rekkefølge:

Forslag 1 – én bydel:

Slå sammen dagens fire Groruddals-bydeler Grorud, Bjerke, Alna og Stovner til én stor Groruddals-bydel: Bydel Groruddalen.

Forslag 2 – to bydeler:

Slå sammen bydelene Grorud og Bjerke og bydelene Alna og Stovner til to bydeler. I dette forslaget følger man dagens bydelsgrenser 100 prosent.

Forslag 3 – tre bydeler:

Dagens bydeler Grorud og Bjerke slås sammen. Dagens bydeler Alna og Stovner beholdes som to selvstendige bydeler – som i dag, kanskje med noen justeringer øverst i dalføret.

Med forslag 3 blir ingen av bydelene for store eller for små, noe vi vet byrådet er opptatt av. Da får man en bydel på toppen (Stovner) og to langs hver sin åsside ned mot Ringveien (Grorud og Alna).

Vennlig hilsen
Akers Avis Groruddalen

Hj. Kielland jr. (sign.)
redaktør

Øystein Kielland (sign.)
daglig leder

– – –

Mediehuset Groruddalen
Akers Avis Groruddalen
Groruddalen Marked og Media
Groruddalen.no