Folkvang var mandag kveld fylt opp med ivrige og engasjerte beboere, klare for både å lære mer om den foreslåtte bydelsreformen og dele sine meninger om det som er foreslått. For å bidra til at flest mulig av deltakerne vet hva saken går ut på, har også bystyrerepresentant og nestleder i Oslo Arbeiderparti, Abdullah Alsabeehg, tatt turen.

– Det store spørsmålet er: «trenger vi egentlig en bydelsreform?» Er svaret «nei», så kan vi egentlig bare pakke sammen og dra. Er svaret «ja», så må vi se nærmere på det. Jeg mener at vi bør være med på den diskusjonen, sier Alsabeehg innledningsvis.

Oppfordringen til å være med i diskusjonen tar Høybråten-folket åpenbart på alvor. Mange av dem holder seg til forslagene som byrådet har lagt på bordet, men første person på talelista benyttet anledningen til å presentere et fjerde alternativ.

– Barnet skal hete Bydel Groruddalen, slår Rashid Nawaz (Ap) fast.

Samle riket under ett

Forslaget til Stovners BU-leder er såre enkelt: De fire bydelene som inngår i Groruddalen bør rett og slett slås sammen til én stor bydel. Da blir også navnet enkelt å lande.

– Vi kan ikke splitte Groruddalen. Splitter vi Groruddalen, taper vi, mener Nawaz, som peker på både de historiske og nyere bindingene som samler Groruddalen under ett. Nawaz er svært bekymret for at det å skille ut en del av Groruddalen, eller å dele Groruddalen i to, vil svekke den tilknytningen.

– Vi må ikke splitte Groruddalen. Vi må beholde grensen mot Sinsenkrysset. Vi må beholde Aker, så mye som vi kjempet for eget sykehus i Groruddalen, argumenterer Nawaz.

Nawaz påpeker at det finnes en felles identitet og historie i Groruddalen, som man må ta vare på. Fra historielaget og miljøforumet, helt til Akers Avis Groruddalen i seg selv. I tillegg har man siden 2007 hatt et felles prosjekt mellom etater i kommuner og staten for å styrke Groruddalen.

– Selvfølgelig så må Groruddalssatsingen være med i den vurderingen. All identitet teller med, slår Nawaz fast, som heller ikke kjøper argumentet om at det å slå sammen alle fire bydelene vil gjøre Groruddalen for stor.

– Vi blir over 100.000 innbyggere uansett, så det blir for tynt.

Han finner støtte i en Høybråten-kjempe ved navn Rolf Torbo, også kjent som en av Høybråtens lokalhistoriske bautaer. Selv om han hovedsakelig holder seg til de tre forslagene fra byrådet, er også han tydelig på at her handler det om å samle Groruddalen under ett.

– Det er en helt nødvendig reform som foreslås. Jeg har ventet på den i ganske mange år, begynner han, før han fortsetter:

– For meg er det veldig klart at det er alternativet med seks bydeler som jeg vil foretrekke. I to av de tre forslagene er det gledelig at endelig samles Groruddalen til ett rike. I alternativet med åtte deles de. Derfor faller alternativet med åtte vekk for min del.

Torbo er også klar på at det er viktig at når bydelene blir på størrelse med flere norske byer, så må det medføre mer makt. Det er også det viktigste å se på i bydelsreformen, er beskjeden fra Alsabeehg.

Oppgavene er førsteprioritet

Bydelsreformen handler om endring av grensene og hvilke oppgaver som bydelene skal ha ansvar for. Det er sistnevnte Alsabeehg trekker fram som det aller viktigste å få innspill på nå som reformen er ute på høring.

– Oppgavefordelingen er ikke optimal i dag. Det er mange oppgaver som bydelene klager over at er dårlig plassert i etater, som de gjerne skulle hatt ansvar for selv. Samtidig ser vi også at bydelene løser oppgaver ulikt, noe som gir ulik kvalitet. Vi må se på om det kan standardiseres lettere, sier Alsabeehg.

Likevel er det ikke alle oppgaver som bydelene gjerne vil ha, som Alsabeehg mener er optimale å gi til bydelene. Det tydeligste eksempelet er skole. Flere bydeler har uttrykt et ønske om at bydelene skal ha ansvar for grunnskolen, slik at de lettere kan følge opp barna. Det er imidlertid ikke bare enkelt.

– Min frykt er at det vil gi større forskjell mellom ulike skoler, fordi bydelene organiserer skolene ulikt. Vi har i dag greid å sikre at Osloskolen jevnt over har lite forskjeller, og det er viktig at vi beholder, slår Alsabeehg fast.

Alsabeehg understreker at Arbeiderpartiet legger opp til å være en aktiv del av utformingen av bydelsreformen, men det er én ting han ønsker å forsikre om.

– Vi vil ikke at dette skal være en kuttreform. Det kommer vi også til å jobbe knallhardt mot at det skal være, understreker han.

Sagt under møtet:

– Jeg klarer ikke å se at vi får bedre lokaldemokrati med denne reformen. Jeg er også uenig i at vi ikke bør se på bydelsutvalgenes sammensetning allerede nå, fordi med den størrelsen på bydelene som ligger til grunn bør bydelsutvalgene bli mye større.

Roar Gravdahl er ikke imponert over at bydelsutvalgene kun er foreslått utvidet med noen få plasser ved en eventuell reform.

---

– Det er mye enklere å oppleve nærhet til tjenestene når bydelen ikke er kjempestor. Jeg er redd for at vi kommer til å miste nærheten i en bydel med 100.000 innbyggere.

Åshild Korsgård kommer med en viktig påminnelse om hvor mye det har å si at man opplever nærhet til bydelens tjenester.

---

– Hvem er vi? Vi er Stovner. Jeg har ingen tro på at det å flytte på noen av disse tjenestene gir oss en bedre bydel og en bedre by i det hele tatt.

Anne Gren Nilsen holder fast på Stovner-identiteten.

---

– Det vi trenger er en sterkere bydel med mer bevilgninger sånn at ungdom har et sted å oppholde seg. Hvor er de pengene? Det er de vi trenger. Vi trenger å styrke bydelen, ikke å slå sammen.

Anita Olsen vil ha mer penger på bordet, ikke større bydeler.