Planen innebærer en økning i aldersgrensen for når barn kan opprette egne profiler på sosiale medier uten foreldrenes samtykke, noe som i praksis vil begrense barns mulighet til selv å gi samtykke til innhenting og behandling av personopplysninger.
– Det er positivt at regjeringen tar grep for å gi barn bedre beskyttelse på nett, uttaler direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
Vanskelig å vite hva man samtykker til
I forbindelse med høringen om personopplysningsloven i 2017, som innførte GDPR i norsk lov, påpekte Medietilsynet viktigheten av at tilbydere forenkler sine brukervilkår, slik at de blir forståelige for yngre brukere.
– Datainnsamlingen hos globale aktører er fremdeles så kompleks at barn i praksis ikke kan forstå hva de samtykker til. Dette er et av de sterke argumentene for å øke aldersgrensen til 15 år, slik regjeringen nå foreslår, sier Velsand.
Vurdering av absolutt aldersgrense
Regjeringen ønsker også å vurdere innføring av en absolutt aldersgrense for bruk av sosiale medier.
– Våre undersøkelser viser at barn og unge blir utsatt for skadelig påvirkning i sosiale medier, både i form av design og innhold. Det er derfor viktig å vurdere om, og hvordan, aldersgrenser kan lovfestes basert på en vurdering av skadelighet. Selv om dette kan være utfordrende fordi globale aktører ikke er underlagt norsk lov, er det viktig å balansere barnas rettigheter til deltakelse, ytringsfrihet og tilgang til informasjon, sier Velsand.
Medietilsynet understreker også behovet for en grundig gjennomgang av hva som defineres som skadelig innhold i medier, med fokus på den teknologiske utviklingen og barns medievaner.
– Sosiale medier har betydelig makt over hva slags innhold brukerne eksponeres for, og dette kan ha negative effekter for barn. Vi er derfor i gang med å utvikle metodikk for å kartlegge og vurdere skadelig innhold i uredigerte medier, forklarer Velsand. Hun trekker også fram viktigheten av å følge opp de nye mulighetene i EU-regelverket, slik som Digital Services Act (DSA), for å styrke barns sikkerhet på nettet.
Krav om effektiv alderskontroll
Medietilsynet peker på at en økt aldersgrense vil være lite effektiv uten reell kontroll for å sikre at den faktisk overholdes. Ifølge Medietilsynets rapport Barn og medier 2024, bruker halvparten av norske barn i alderen ni til ti år allerede sosiale medier, til tross for at dagens aldersgrense er satt til 13 år.
– En fungerende løsning for aldersverifisering er avgjørende for å beskytte de yngste barna mot innhold som ikke er tilpasset dem. Dette er også nødvendig for at en endring fra 13 til 15 år skal ha noen praktisk betydning. Norge bør dra nytte av europeiske løsninger for å håndtere dette, sier Mari Velsand.
Regjeringen vil snart legge fram et høringsnotat om endringen av aldersgrensen i personopplysningsloven fra 13 til 15 år.