Avisas utsendte var ærlig talt ikke helt sikker på hva vi dro til da veien ledet til ærverdige Hellerud gård på Skjetten.

Gården var nemlig arena da elever fra naturbruksskolene i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus kjempet om å bli den beste naturbruksskolen i konkurransen 59° Topptur 2026 og dermed sikre seg den gjeve vandrepokalen «Det gylne gevir».

På invitasjonen vår sto det at konkurransen besto av ti praktiske oppgaver fordelt langs en fastlagt aktivitetsløype i løpet av konkurransedagen. Oppgavene er det kjente organisasjoner fra naturbruk-/landbruksnæringen som er ansvarlige for (deriblant Bondelaget, Viken Skog, Bonde og Småbrukarlaget og ETA Norge).

Tross invitasjonen og forklaringen der, var vi fremdeles litt usikre på hva vi var vitne til på Hellerud gård. Derfor huket vi tak i to elever fra Natur VGS. 

– OK, hva er det som foregår?

– Vi konkurrerer mot de andre skolene, forklarer Jenny Ørsleie og Linn Wiggen. 

Knallhard internkamp

Mer konkret konkurreres det i ting de har lært gjennom skoleårene på Natur. Som bandasjering av hestebein og melking av kuer. Og ting de kanskje ikke har vært så mye borti, som øksekasting.

– Og det er faktisk ikke bare lett. Vi har mye på Natur, men det blir begrenset med traktorkjøring, ler Jenny. 

Der stiller for eksempel elever fra Buskerud sterkt. Men på den andre siden er Natur-gjengen meget gode på hundeoppgaven. 

59° Topptur har holdt på i over et tiår, og Natur VGS har ikke hatt for vane å hevde seg i kampen om det «Det gylne gevir.». 

– Det er faktisk nesten mer prestisje i konkurransen internt på skolen. Og i år skal vi slå VG2!, sier Linn. 

Jentene er for øvrig veldig fornøyd med både opplegget og den meget alternative skoledagen. 

– Også må jeg si at det er veldig fin stemning skolene imellom, tross den beinharde konkurransen, sier klassevenninnene og smiler.

Alle muligheter på Natur

Duoen er typiske Natur VGS-elever, først og fremst fordi de er alt annet enn typiske. 

Linn hadde planen klar hele veien, og sikter mot å utdanne seg som veterinær. 

– Jeg er oppvokst med, og veldig glad i dyr og natur. Da passet det veldig bra med Natur, der jeg får alt det og den nødvendige kompetansen videre. 

For Jennys del var det nesten litt omvendt. Hun valgte naturbruk for å holde alle muligheter åpne. Og underveis har planen blitt til. 

– Jeg vil bli saltilpasser. Fant ut gjennom praksis at det er noe jeg liker veldig godt å drive med. 

Framtidig brannmann

Mens vi venter på å finne ut hvem som skulle få tildelt Naturbruksstipendet, kommer vi i prat med en annen typisk utypisk Natur VGS-elev. Ihor Andrushschuk fra Ukraina bor på Tveita, men tok en solid omvei til Natur. Da han først kom til Norge var det folkehøgskole i Nordland, så et år med forberedende på Kuben. 

Gjennom prosessen med å måtte overføre all kompetansen fra utdanningen i Ukraina, merket han seg noe han syns flere bør være obs på: 

– Jeg opplever at mange ukrainere nesten presses inn i de løpene Norge «har bruk for». Vi blir fortalt at bygg, elektro og helse passer best for oss. 

Det hadde ikke Ihor lyst til i det hele tatt, han har nemlig peilet seg ut brannmann som målet. Og på Natur var det ingen som prøvde å sette ham inn en bås som ikke passet.  

– Men jeg må faktisk dra, jeg skal på jobb!

Seierherre med store planer

Mens vi sto vi der og funderte litt på bekymringene til Ihor, ble Elias Næss Hem ropt opp på scenen som mottaker av Naturbruksstipendet delt ut av Statsforvalteren.

Vi huket tak i ham før konkurransene tok til igjen, for å stille det lettere ubehagelige spørsmålet: 

– Hvorfor tror du at nettopp du vant det stipendet?

– Nei, jeg har vel vist god interesse for faget, da, svarer han passe beskjedent. 

 – Hva går penga til?

– Rett til sparing!

Det hørtes jo fornuftig ut, hvis det ikke hadde vært for at klassekamerat Kornelius Aarsland bryter inn. 

– Får ikke jeg halvparten?!

De to kompisene, som ble kjent på Natur, har nemlig planen klar. De skal på seiltur når skoleåret er omme. 

Fyrer opp hverandre

Men det viktigste gjenstår, og med både lunsj og stipend i boks, er det en særdeles kampklar gjeng som skal ut i ilden igjen. 

– Førsteklassingene sier at de skal ta dere i år. Hvordan er det å ha dem pustende i nakken?

– Neineinei, de har ikke sjangs. 

Både Elias og Haugenstua-mannen Kornelius mener at de gjorde det meget skarpt på både skyting og øksekasting. Vi skal ikke anklage gutta for å jazze hverandre opp, men plutselig handlet ikke lenger diskusjonen om å vinne internkonkurransen, nå skulle «geviret» hjem til Natur VGS. 

– Klart vi tar den! Vi har jo de beste lærerne, og så har vi jo oss!

På dette tidspunktet slapp vi de to energibuntene løs for å fortsette konkurransen. Vi sto noen minutter i vårsola og prøvde å forstå hvordan «Det Kongelige Selskap for Norges Vel» med stiftelsesår 1807 kan være eldre enn grunnloven og landets selvstendighet. Da kommer Elias joggende bort for å supplere litt: 

– Jeg må nesten få takke et par personer for det stipendet. Edda, Victor, Selma, Alma og Tymofil! Og mamma og pappa!

– En strålende dag

Topptur 59 var åpenbart først og fremst elevenes store dag ute i Skjetten, og Natur-rektor Hilde Norvalls var et eneste stort smil der hun gikk rundt som medarrangør og så at ting gikk bra. 

Hun forklarer at for skolen handler det om å få flere til å få opp øynene for tilbudet. Norvalls tror at mange i Oslo kanskje glemmer at skolen også er veldig markanær og i den grønne delen av Alna.

– Elevene våre opererer hele tida i grenseland by og land. Og det mener jeg at både bydelen og skolen også er. Midt i det sjiktet, det er der vi ligger. 

– Hva tenker du om dagen her på Hellerud gård?

 – Det kanskje kuleste er jo at det er en konkurranse som samtidig ikke er en konkurranse. Klart det er stas å vinne, men enda morsommere er det bare å drive med alle de forskjellige postene. 

Rektor Hilde blir også varm om hjertet når hun ser elevene knytte kontakter med de andre skolene. 

– Veldig bra med en slik arena der elevene kan møte andre ungdommer på denne måten. 

Men vi kommer ikke utenom kampen om å bli den beste naturbruksskolen. 

– Hvordan gikk det til slutt?

– Tredje plass! Det er vi veldig fornøyde med. Vi har ikke gårdsbruk som de andre skolene, og det er blant de bedre resultatene vi har hatt i konkurransen. Neste år skal vi sikre «geviret»!

Og så var det den nevnte internkonkurransen, da. Der ble det faktisk erklært uavgjort.