ALVORLIG: Politimester Ida Melbo Øystese presenterte den nye årsrapporten om hatkriminalitet og peker på at mørketallene fortsatt trolig er høye.
ALVORLIG: Politimester Ida Melbo Øystese presenterte den nye årsrapporten om hatkriminalitet og peker på at mørketallene fortsatt trolig er høye.

Ny rapport om hatkriminalitet: – Mørketallene fortsatt høye

Antallet anmeldelser for hatkriminalitet i Norge gikk noe ned i 2025, men nivået er fortsatt høyt, og utviklingen preges av både stabile og skiftende trender. Det kommer fram i årsrapporten fra Oslo politidistrikt.

Totalt ble 1123 anmeldelser registrert og etterforsket som hatkriminalitet i 2025. Dette er en nedgang på 4,2 prosent sammenlignet med året før. Samtidig understreker rapporten at utviklingen over tid fortsatt peker oppover, med en jevn økning i antall anmeldelser fra 2014 til 2024.

Flest anmeldelser ble registrert i perioden fra mai til juli. Ifølge politiet kan dette trolig henge sammen med hendelser knyttet til Pride-markeringer.

– Politiet tar bekjempelse av hatkriminalitet på alvor. Vi skal beskytte ytringsfriheten og de demokratiske verdiene som trues av hatefulle ytringer eller handlinger, men også tilrettelegge for at ytringsrommet ivaretar sin demokratiske funksjon, sier politimester Ida Melbo Øystese.

Hatefulle ytringer dominerer

Hatefulle ytringer utgjorde den største kategorien av anmeldte forhold i 2025, og sto for nær fire av ti saker. Deretter fulgte fysisk vold og hensynsløs atferd. På den andre siden var det færrest anmeldelser knyttet til diskriminering og vinningslovbrudd.

Sammenlignet med 2024 har det vært en svak nedgang i saker som gjelder hensynsløs atferd, skadeverk og vinning. Samtidig har det vært en liten økning i anmeldelser knyttet til trusler, forhold mot offentlig tjenesteperson og hatefulle ytringer.

Etnisitet fortsatt største motiv

Totalt ble det registrert 1275 hatmotiv i løpet av året. Hudfarge og etnisitet var det klart mest utbredte motivet, med 686 anmeldelser. Dette utgjør omtrent halvparten av alle registrerte motiv og 61 prosent av sakene.

Seksuell orientering var det nest mest registrerte motivet, med 246 anmeldelser, tilsvarende 22 prosent av sakene. Deretter følger kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, religion (islam og annet). Som året før var det færrest registreringer knyttet til antisemittisme og nedsatt funksjonsevne.

Politiet peker samtidig på at mørketallene trolig er betydelige.

– Det er grunn til å tro at det fortsatt er høye mørketall innen alle de vernede grunnlagene, og vi oppfordrer alle til å anmelde dersom de blir utsatt for hatkriminalitet, sier Øystese.

Påvirkes av samfunn og verdenssituasjon

Rapporten understreker at hatkriminalitet ikke oppstår isolert. Den finner sted både i det fysiske rom og på digitale plattformer, og henger sammen med bredere utviklingstrekk i samfunnet.

Blant faktorene som trekkes fram er underliggende holdninger, kriminelle atferdsmønstre, internasjonale konflikter og anti-liberale strømninger.

– Året 2025 var preget av en stadig mer alvorlig og uforutsigbar sikkerhetspolitisk situasjon, med ringvirkninger som også treffer Norge. Dette har utløst hendelser som er indirekte knyttet til krig og konflikt andre steder i verden, sier Øystese.

Behov for kompetanse og koordinering

Politiet understreker at arbeidet mot hatkriminalitet krever både kompetanse og koordinert innsats på tvers av landet. Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet trekkes fram som en viktig del av dette arbeidet.

– Alle skal oppleve likeverdig behandling og oppfølging fra politiets side, uansett hvor i landet de bor. Derfor er det viktig å fortsette kompetansehevingen og det arbeidet som Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet gjør, sier politimesteren.