SAMARBEIDER: Sebastian Takle (f.v), leder for FC3 i DNB, Harald Bøhler, leder for etterretningsseksjonen i enhet øst og Christina Rooth, næringslivskontakt i Oslo politidistrikt.
SAMARBEIDER: Sebastian Takle (f.v), leder for FC3 i DNB, Harald Bøhler, leder for etterretningsseksjonen i enhet øst og Christina Rooth, næringslivskontakt i Oslo politidistrikt.

Nytt samarbeid gir resultater: Slik struper politiet pengestrømmen til kriminelle

Kriminelle nettverk mister fotfeste når politiet og DNB går sammen. Nå avsløres og stanses bedragerier før pengene når fram – med tydelige resultater.

– Kriminelle nettverk utgjør en stor samfunnsutfordring som politiet ikke kan bekjempe alene. Politiet er avhengig av at andre aktører bidrar innenfor sine ansvarsområder, sier Christina Rooth, næringslivskontakt i Oslo politidistrikt.

Som et tiltak i innsatsen mot kriminelle nettverk har Oslo politidistrikt identifisert aktører som opererer i slike nettverk og delt denne informasjonen med DNB, slik at DNB kan prioritere, identifisere og forhindre økonomisk kriminalitet disse aktørene begår.

– Informasjonsdelingen skal virke både avvergende og forebyggende, og allerede nå ser vi at det gir god effekt på tvers av våre sektorer, sier Rooth.

Oslo politidistrikt startet å dele spisset informasjon om aktører i kriminelle nettverk med Financial Cyber Crime Center (FC3) i DNB som et pilotprosjekt i 2025.

– Politiet får målrettede anmeldelser tilbake fra DNB, fordi DNB blir bedre satt i stand til å anmelde aktører de vet er prioritert. Slik oppnår vi best mulig resultater sammen, sier Rooth.

– Vi erfarer at anmeldelsene blir tatt tak i, og vi klarer å bruke informasjonen til å beskytte våre kunder. Politiet kan dra nytte av målrettede og tidsriktige anmeldelser som støtter opp under arbeid mot miljøer de prioriterer, sier Sebastian Takle, avdelingsleder Financial Cyber Crime Center (FC3).

Informasjonsdelingen forhindrer bedragerier i sanntid

Flere av aktørene som politiet har delt informasjon om har utført bedragerier. De knytter seg til andre kriminelle med bedragerihistorikk og større bedragerinettverk.

Informasjonen brukes for å identifisere mistenkelige transaksjoner og setter DNB bedre i stand til å skrive anmeldelser og stoppe bedragerier i sanntid.

– På bakgrunn av informasjonen politiet har delt har vi stoppet flere transaksjoner og avverget mange bedragerier. Det finnes flere eksempler på saker i hundretusenkroners-klassen. At dette har stoppet store verdier fra å havne hos kriminelle er det ingen tvil om, sier Takle.

– Organisert kriminell virksomhet rammer samfunnsstrukturer, lokalområder, innbyggernes trygghetsfølelse og bidrar til rekruttering av barn og unge til kriminalitet, sier Harald Bøhler, leder av etterretningsseksjonen i enhet øst.

Deling av informasjon går i kjernen på å forebygge og bekjempe den kriminelle virksomheten og alt det bringer med seg på ulike nivåer i samfunnet.

– Informasjonen som deles fra politiet har stor effekt på vår evne til å identifisere og prioritere tiltak mot de mest alvorlige kriminelle miljøene. Med opp mot 10.000 bekreftede bedragerier i året er vi helt avhengig av å forstå hvilke miljøer som utgjør den største trusselen på samfunnsnivå. Da er vi sikret maksimal effekt når vi stopper bedragerier som er en viktig inntektskilde for de kriminelle, sier Takle.

Informasjonsdeling begrenser kriminell virksomhet – også i lokalmiljøene

– Den store driveren til kriminelle nettverk er profitt. Når både det offentlige og det private går sammen etter pengene fra kriminell virksomhet, rammer vi de kriminelle nettverkene og hindrer deres fotfeste i samfunnet. Dette gir effekt helt ut på gatenivå i våre lokalmiljøer, sier Bøhler.

Effektbasert informasjonsdeling er et tiltak mot kriminelle nettverk, der alle hindringer i nettverkenes håndtering av penger naturlig begrenser omfanget av virksomheten.

– Verken politiet eller samfunnet for øvrig kan ha en nullvisjon, men når vi står sammen vil den totale effekten bety store ulemper for de kriminelle nettverkene. Da rammer vi virksomheten til kriminelle aktører, hindrer illegal økonomi og struper handlingsrommet til kriminelle nettverk. Målet er varig effekt, sier Bøhler.

– Forebygging og bekjempelse av utfordringen med kriminelle nettverk må foregå på mange plan, der både private, ideelle og offentlige aktører bidrar. Når politiet, næringene, øvrige offentlige instanser står sammen forebygger og bekjemper vi kriminell virksomhet, sier Rooth.

– Med bakgrunn i våre erfaringer med deling av informasjon med DNB ser vi aktivt etter andre gode samarbeidspartnere innenfor offentlig eller privat virksomhet, sier Rooth.