– Det er virkelig vanskelig for meg å se at dette kan bli bra.
Mari Rise Knutsen, bystyrerepresentant for Rødt, stiller seg lett hoderystende til den varslede bydelsreformen. Vi treffer henne sammen med partikollega Siavash Mobasheri på kulturhuset på Romsås, i en delbydel som merket forrige bydelsreform tydelig. Men det kommer vi tilbake til.
Rødt var eneste parti som stemte mot utredning av reform i bystyret, altså det politiske vedtaket som la grunnlaget for at byrådet la fram sitt forslag i oktober. Og det forslaget har på ingen måte vokst på verken Mobasheri eller Rise Knutsen.
– Det er jo helt hårreisende at man kjører hastverksarbeid på en reform som vil ha konsekvenser i mange tiår.
Og dette er et av Rødts hovedpoenger i kritikken: Byrådet jobber raskt for å få gjennom en enorm reform uten at dette lå på bordet ved forrige valg.
– Vi mener at det rett og slett er udemokratisk.
– Her har ikke velgerne fått ta stilling til et så viktig spørsmål. Nå vil byrådet å få dette gjennomført før 1. november, slik at de nye bydelene er klare innen lokalvalget i 2027. Partiene og innbyggernes formening om bydelsreform kunne vært tema for neste valg. Vi syns byrådet overkjører befolkninga, og har en uærlig måte å jobbe på.

– RAMMER HARDEST DER DET TRENGS MEST: Rødt-duoen er bekymret for at en effektiviseringsreform nok en gang vil ramme Groruddalen hardest.
Flere «glemte» delbydeler
Bystyrevedtaket som reformarbeidet er basert på handlet om lokaldemokrati, likeverdige tjenester, og mer effektive tjenester. Rødt-duoen vi møter på Romsås mener at det man hittil har fått presentert ikke treffer blink i det hele tatt.
– Jo større bydeler, jo mindre er sjansen for at lokalpolitikerne kjenner den aktuelle saken, sier Siavash.
– Og vi frykter også at større bydeler i praksis vil være med å usynliggjøre de delbydelene og områdene som har størst levekårsutfordringer og fattigdom.
Det er heller ikke mye lovord å spore om effektiviseringstanken.
– Vi vet jo at det i praksis betyr sentralisering og innstramminger, det er bare å se på de økonomiske rammene «vestkantbyrådet» har gitt bydelene, spesielt i øst og Groruddalen, de siste par årene, sier Mobasheri.
– Det er et problem når man skal effektivisere kommunale tjenester, det er jo der de trengs mest det merkes best at det kuttes.
– Se på hva som skjedde i forrige bydelsreform. Romsås ble et glemt stesøsken, sier Mari Rise Knutsen og ser rundt seg på et Romsås senter med mange tomme og ubrukte lokaler.
– Det er flere slike lokalsentre i Groruddalen som allerede har lidd, eller fort kan komme til å lide samme skjebne, spår hun.
Skeptiske
Utfordringen akkurat nå er naturligvis at det ikke er kjent hvordan det endelige reformforslaget til byrådet blir seende ut.
– Det er jo elefanten i rommet. Vi vet ikke hvordan de har tenkt å løse verken økonomi eller geografi, sier Siavash Mobasheri.
– Men ser vi på de enorme budsjettkuttene bydelene har måttet operere med de siste to årene, så lover det ikke spesielt godt.
– Har jobbet med dette i over to år
Helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H) reagerer på påstanden om at bydelsreformen ikke var et tema under valgkampen.
– Det er en sannhet med klare modifikasjoner. I flere av programmene som Oslo-partiene stilte til valg på i 2023, er bydelsreform eller behov for endringer i bydelsordningen eksplisitt nevnt. Både på venstre- og høyresiden, sier Korkunc, og viser til blant annet programmene til SV, Venstre og Frp, i tillegg til sitt eget parti.
Korkunc er opptatt av at disse valgløftene i programmene ikke har oppstått i et vakuum.
– Et flertall av partiene bystyret har stilt til valg på å utrede eller innføre en ny bydelsorganisering. Det kommer av at dagens organisering av Oslo kommune ikke er god nok.
Helsebyråden avviser også at det er snakk om hastverksarbeid:
– Arbeidet har pågått i over to år, og dersom den nye bydelsorganiseringen trer i kraft i 2028, vil dette byrådet ha arbeidet med reformen i fire år. Bydelsreformen flytter makt til bydelene og vil bidra til mer likeverdige tjenester i hele Oslo. Det er på tide.

