Han ble applaudert fram for å motta den høythengende prisen Beste medrekrutt, overrakt av sjef for Harald Haarfagre, kommandør Egil Vasstrand.

– Jeg ble veldig sjokka. Jeg forventet ikke å bli valgt i det hele tatt. Det tok litt tid før jeg skjønte hva som skjedde, sier Sajiv.

Sjokket gikk raskt over i stolthet.

– Jeg ble veldig glad og stolt. Det var stort å motta prisen foran så mange, sier han.

I begrunnelsen heter det: Rekrutten har gjennom hele rekruttskolen utviklet seg på en meget god måte, og utvist gode holdninger både for sin troppsstab og sine medsoldater. I den daglige tjenesten er rekrutten en god makker som sørger for at troppen får med seg meldinger som blir gitt, samt bidrar til at medsoldatene har det bra. Også etter endt tjeneste viser soldaten god evne til omsorg og ivaretakelse overfor sine med-rekrutter, og bidrar til å fremme et positivt sosialt felleskap innad i troppen.

– Jeg har prøvd å gi selvtillit til folk i laget og være en god lagspiller. Rett og slett bidra til at troppen fungerer, kommenterer han selv.

Glad på hans vegne

Rekruttskolen har vært både krevende og utviklende, forteller han. Hverdagen var ny og uforutsigbar, med lange dager og mange regler å forholde seg til.

– Det vanskeligste var nok disiplinen og det fysiske. Feltuka, det å sove i telt – sånt hadde jeg aldri gjort før. Det må man venne seg til.

Men det mest givende har vært menneskene og utviklingen.

– Det å møte nye folk og få disiplin. Du endrer deg ganske mye på bare to måneder. Å stå opp tidlig, gjøre ting til riktig tid – det setter seg.

Da han ble applaudert fram, merket han at troppen unnet ham seieren.

– Mange begynte å smile og le litt. Troppen ble glade på mine vegne, og det var veldig hyggelig å se.

Vil fortsette i Forsvaret

Etter rekruttskolen gikk turen videre til Værnes, hvor han tar vakt- og sikringskurs. Deretter plasseres han ut i førstegangstjenesten.

Han dimmer i september 2026, men det kan godt hende tjenesten varer lenger enn det.

– Jeg har lyst til å utvide førstegangstjenesten hvis jeg får muligheten, sier han.

Drømmen er klar:

– Kanskje gå lagførerskole, bli befal eller etter hvert søke Krigsskolen. Jeg kunne tenke meg en karriere i Forsvaret.

Hjemme på Stovner sto stolte foreldre klare da han kom hjem på perm i uniform.

– Pappa og mamma ble veldig stolte. Mamma fikk tårer i øynene. Pappa har lenge sagt at jeg burde gå i militæret, så det var stort for ham å se meg i uniform.

Foreldrene kommer fra Sri Lanka, og etternavnet hans byr på litt utfordringer blant medsoldatene.

– Det tar et par forsøk. Det går helt fint for meg – navnet er langt nok, sier han og ler.

Stolt av Stovner

Sajiv vokste opp på Stovner og har gått på Stovner barneskole, Haugenstua ungdomsskole og Stovner videregående. Han snakker varmt om nærmiljøet.

– Jeg ville ikke ha vokst opp noe annet sted. Miljøet og gutta der er fantastisk. Det er ingenting jeg ville bytta bort.

Tidligere har han også spilt fotball for både Grorud IL og Vestli IL – i dag Stovner Sportsklubb.

Prisen som beste medrekrutt betyr mer for ham enn et diplom og applaus.

– Det viser at det å stille opp som lagspiller faktisk betyr noe. Det motiverer meg videre.

Fra et uventet øyeblikk på appellplassen i Stavanger til planer om en videre militær karriere – Sajiv Uthayakumar går fremtiden i møte med disiplin, motivasjon og stor ydmykhet.