Nyhetsbrev 
Facebook 
Instagram På landsbasis er den store vinneren Frp med Høyre på andreplass.
Søylene som følger denne artikkelen viser hvordan det gikk landet sett under ett.
I Groruddalen er det helt motsatt.
På Bjerke videregående fikk SV 38,5 prosent av stemmene, Ap fikk 17,3, Frp 16,5, Høyre 6,7, Rødt 5,7, Venstre 4,0, MDG 3,3, KrF 1,9 og Sp 1,8.
På Hellerud videregående er SV-seieren enda større. Her fikk de 55,6 prosent av stemmene. Så fulgte Ap med 18,6, Frp med 6,7, Rødt med 5,0, Høyre med 4,6, MDG med 3,4, Venstre med 3,0, KrF med 0,7 og Sp med 0,2.
På Stovner videregående er tallene slik: SV 36,2, Ap, 20,5, Rødt 10,8, Frp 7,7, Høyre 7,4, Venstre 7,2, MDG 3,3, Sp 1,5 og KrF 1,0.
På Natur videregående brytes trenden: Her deler Høyre og Venstre førsteplassen. Begge fikk 17,9 prosent av stemmene. Arbeiderpartiet fulgte deretter med 15,4, Frp med 12,8, Rødt (også) med 12,8, SV 10,3, MDG med 7,7 og KrF med 5,1.
I pressemeldingen, som nylig er sendt ut, heter det:
Årets resultat bekrefter også tendensen fra skolevalget i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget i 2023, der Høyre og Frp gikk mest fram. Da var det Høyre som trakk det lengste strået, men med stor økning og 26 prosent av stemmene er Frp årets valgvinner og størst av alle partiene.
Høyre går også fram fra 2021, men litt tilbake fra 2023, og lander på 19,7 prosent. Arbeiderpartiet får 17,1 prosent, og er med det mindre enn Høyre. Både Rødt, MDG og KrF faller under sperregrensen i skolevalget for 2025.
I sametingsvalget ble Norske samers riksforbund (NSR) den soleklare valgvinneren, med 43,1 prosent av stemmene.
– Skolevalget er en viktig del av demokratiopplæringen i skolen. Gjennom skolevalget får elevene muligheten til å delta i politiske diskusjoner, få kunnskap om politiske retninger og selv å avgi stemme. Det er viktigere enn selve resultatet, sier Morten Rosenkvist, direktør i Utdanningsdirektoratet.
379 skoler var påmeldt skolevalget i år. Når fristen for å rapportere gikk ut, var over 157 000 stemmer talt opp. Valgdeltakelsen ligger på 77,3 prosent.
– Jeg er glad for at så mange skoler bruker skolevalget som en arena for å øke elevenes demokratiforståelse. Her får de øve opp evnen til å tenke kritisk, lære seg å håndtere meningsbrytninger og respektere uenighet, sier Rosenkvist.
35 skoler var også påmeldt sametingsvalget. Det er en stor økning sammenlignet med de 15 som deltok i 2021.
Skolevalget ble gjennomført som urnevalg, i likhet med det ordinære valget.