Søster Anne-Lise kommer inn i den lille koselige stua  i Lunden kloster med hjelp av en rullator – men smilet er som alltid på plass.
– Hva har skjedd?
– Datt ut av senga og har forstuet hoften. Så tullete, vet du, slår hun fast. Men heldigvis får jeg god hjelp av søstrene her. De tar så godt vare på meg, vet du, slår priorinnen ved Lunden kloster fast.

Årets utdeling

Men selv om det går greit å forflytte seg innenfor klosterets vegger, er det verre med å komme seg ut. Dermed gikk hun glipp av en stor begivenhet.
– Jeg skulle hå vært i rådhuset i forbindelse med årets utdeling av Nobels Fredspris. Det hadde jeg virkelig sett fram til. Men det ble litt for vanskelig, forteller hun.
Det var tidligere utenriksminister Knut Vollebækk som hadde invitert henne.
– Knut og jeg vokste opp som naboer på Vollebekk og han er en god venn av klosteret.

Ruster opp

– Jeg fikk forresten en telefon fra en venninne i Australia. Hennes mann studerte i sin tid sammen med generalsekretær Sueichi Kido i organisasjonen Nihon Hidankyo som fikk nobelprisen. De har også begge besøkt ham i Hiroshima. Hun var selvsagt begeistret over at det var nettopp Nihon Hidankyo som ble årets fredsprisvinner, sier Søster Anne-Lise.

At overlevende av atombomben fikk årets nobelpris er spesielt viktig nå som enkelte lands ledere ruster opp og ymter frempå at det ikke er utenkelig at atomvåpen kan tas i bruk igjen.
– Jeg håper de til slutt lærer av fortiden. Bruk av atomvåpen må aldri skje igjen, sier søster Anne Lise.

Stor festivas

Hun har imidlertid sett tegn til voksende håp om en fredeligere verden.
– Det kan kanskje høres ut som et snev av overtro. Men da Notre-Dame-katedralen i Paris brant i 2019, fulgte covid like etter. Det var ulykkestegn som gjorde at vi følte at det ikke var mye å se fram til. Så har vi fått krigene i Ukraina og Gaza og mye annen uro. Pandemien har vi kommet oss ut, av og nå er Notre-Dame åpnet igjen etter en overveldende gudstjeneste og stor festivitas. Men åpningen førte også til at statsledere med ulike interesser kom sammen og sto skulder ved skulder. At de kunne samles i en slik sammenheng mener jeg bærer håp om at det er mulig å overvinne de destruktive og mørke krefter som finnes, påpeker søster Anne-Lise.

– Er det tilfeldig at den syriske regjeringen falt idet Notre-Dame åpnet igjen? Jeg ser håp i slike sammenfallende hendelser.

Opprinnelig ateist

Håpet er et kraftfullt og livgivende element i våre liv. Dermed er det et håp om at noe skal snu i menneskets sinn i forbindelse med de krigene som nå pågår. At alle ønsker det gode for sine medmennesker og at det gode i mennesker vil overvinne det onde.
– Et symbol på troens kraft er poeten og dramatikeren Paul Claudell. Han var opprinnelig ateist.  Men første juledag 1886 sto han ved en av søylene i Notre-Dame mens han lyttet til et kor som sang under vesper (en kristen tidebønn som skjer om ettermiddagen eller kvelden) da han fikk troen i gave, forteller søster Anne-Lise.

– Han forble en aktiv katolikk resten av sitt liv og jobbet fram mot åpenbaringen gjennom sitt forfatterskap hvor han gir uttrykk for tro, håp og kjærlighet. Han skriver spesielt om håpet og beskriver det som en lillesøster som går mellom sine to storesøstre. Hun er den lille og unnselige, men som gir kraften til troen og kjærligheten, smiler søster Anne-Lise.

Holde sammen

– Du vet, vi er alle skapt til å leve i og med Gud. Det ligger dypt i menneskesjelen. Et medfødt åndelig DNA. Vi er faktisk skapt sånn at vi skal søke Gud fordi vi er skapt i hans bilde. Det skjedde med Paul Claudel. Det er mange som blir kristne og søker til kirken uten å vite hvorfor. Men om vi er kristne eller ikke – vi håper og ber om det samme – ikke minst med et ønske om at det skal bli slutt på de krigene som herjer. Vi må holde sammen i felles bønn for fred i verden. Da kommer vi langt sammen. Krangler vi, ligger vi ikke særlig godt an. Det er destruktivt hvis alle tror at de har rett og dermed strider mot hverandre, sier søster Anne-Lise.

Gjorde opprør

Det dypeste behovet er troen på en høyere makt enn oss selv. Men hvis du kjemper for å oppnå egen makt, vil du ikke kunne møte Gud. Gud alene vet! Alt svar ligger i Guds hjerte.
– Dessverre er det mange som bruker religion som et middel for å oppnå egen makt. Bruker religion når det egentlig er en politisk konflikt. Det er en konsekvens av arvesynden da mennesket gjorde opprør mot Guds autoritet, hvilket resulterte i at mennesket ble kastet ut av Edens hage. Menneskets historie startet med et broderdrap (Kain og Abel). Siden har vi bare kriget, påpeker søster Anne-Lise.

Stor frihet

– Gud gir oss fremdeles sjansen. Vi vet hans vilje, men vi griper ikke den sjansen på grunn av makt og begjær. Grådighet sitter som et instinkt i oss. Alle vil ha mest. Det er også årsaker til at kriger oppstår. Det beste er å være fri fra trangen til å måtte eie noe, påpeker priorinnen.

– Det er også vitsen med vårt klosterløfte. Kyskhet, eiendomsløshet. Avkall på å eie noe. Avkall på å følge ens egen vilje. Det at ingenting er ditt, ikke ha krav på noe. Vet du hva – det gir en så stor frihet, glede og fred i sjelen. Alt eies av fellesskapet. Ingen sjalusi, bare en indre frihet – fri fra å være bundet til ting som gjør oss mindre.