Ullevål må utvikles i stedet.
I brevet hvor hun ber Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) gjennomføre reguleringsprosessen skriver helseministeren at Oslo kommune (OK) har støttet planene flere ganger.
OK anbefalte i 2014 ikke å gå videre med med alternativet samling på Ullevål , men de uttalte også at det er hensiktsmessig å utrede delt løsning mellom Ullevål og Gaustad.
OK ved PBE ble 25.10.2015 bedt av OUS om å gi en foreløpig planfaglig uttalelse. OUS skrev da at hvis OK ville beholde lokalsykehus på Ullevål, ble det ikke bygget sykehus på Aker. OK ønsket Aker sykehus, og byrådet godtok derfor «målbilde»-planen. Det forelå en kritisk kvalitetssikringsrapport som OK ikke hadde sett før de avga sin uttalelse jan. 2016. «Målbildet» var behandlet som plansaker. Byrådsavdeling for helse var ikke involvert.
Planen OUS la frem i 2016 for Gaustad var med lokk eller bro over Ring 3, for å bygge også på sørsiden. Her skulle også turveinettet få en viktig grønn adgang til Marka.
«Støtten» i 2018 var høringsuttalelsen til HSØs utviklingsplan. Byråd og bystyre i Oslo tok den kort beskrevne «målbilde»-planen til orientering. OK satte betingelser til bydelsfordelingen. De var kritiske til for liten kapasitet, det mangelfulle samarbeidet HSØ la opp til mellom sykehus og kommune, og mer.
Planen som HSØ viste OK og PBE var frem til oktober 2018 med lokk over og bygging på begge sider av Ringveien, selv om HSØ før dette hadde bestemt bare å bygge på nordsiden. Det var ikke den samme planen som nå er til regulering (se PBE sak 201704683 i aktuelt tidsrom).
I oktober 2018 satte veivesenet endelig stopp for lokk. PBE avga 28.11.18 en vurdering av reguleringsrisiko da det ble klart at det ikke var sykehustomt på sydsiden. Store deler av planene ble da beskrevet å ha svært høy risiko.
Helseministeren hevder at Stortinget har gitt sin tilslutning til planen. Stortingets lånebevilgning, og det at senere forslag om å utvikle Ullevål er nedstemt, er ikke godkjenning. I vårt innlegg i Dagsavisen 9.2. påviser vi at representantene har dels feil opplysninger om «målbildet».
23. mars hadde 16 ansatte og tillitsvalgte ved OUS et innlegg i Aftenposten «Mangelfull medvirkning i Nye OUS truer pasientsikkerheten». To av tre deltakere i medvirkningsgruppene fra de ansatte ved Nye Rikshospitalet og Nye Aker, i forprosjektet til «målbilde»-planen, mener at deres oppdrag i «liten» eller «svært liten» grad kan innfris innenfor rammene som er lagt for arealer og kostnader.
29. mars har kommunikasjonsdirektør OUS B. Einrem et innlegg i Aftenposten:
Han sier at det er «Sterkere medvirkning enn noen gang», men: rammene er gitt. De er for trange, planene fungerer ikke.
31.3. hadde Aftenposten en reportasje om elendigheten på Ullevål. Alle er enige om at tilstanden ikke er god. Men hvorfor? Det er ikke brukt tilstrekkelig penger til vedlikehold. Riksrevisjonen leverte en knusende rapport 14.12.2021. De ser mangelen på helsepersonell som en hovedfare, OG kritiserer helseforetakenes manglende investeringer i nybygg og i vedlikehold av medisinsk teknisk utstyr og bygg, som kan lette og effektivisere arbeidet.
Hvor mye av manglende vedlikehold er villet for å presse frem nybygg? Hvor er viljen til å ta vare på pasientene, arbeidstakerne og deres sikkerhet i sykehus i drift? Man skal være flinkest mulig til å spare.
HSØs begrunnelse for å planlegge nye sykehus er behov for nybygg, forbedring av forholdene for pasienter og ansatte og mer effektiv drift. OUS-ledelsen poengterer at katastrofeberedskapen skal overføres samlet til Gaustad. Det påvises av arbeidende fagfolk å være umulig. Det blir splitting av fagområder, ikke samling, om «målbildet» gjennomføres.
Man må tro at de ansatte, som ser og sier fra hva følgene blir av den såkalte «målbilde»-planen, har best realitetsoppfatning.
Det skal rives deler av nåværende Rikshospital (Rh) og Universitetets Domus medica. Det planlegges en byggeperiode på 10-15 år rundt og dels inne i Rh.
PBE planla å legge planene fram til ny offentlig høring 24. april. Oslo bystyre vil ikke godkjenne dem. Den dårlige planen skal nå tvinges gjennom. Den statlige reguleringsprosessen skal fullføres av fagfolk i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). De må være like kritiske som Oslo PBE.
6.4. leser vi kronikken til tidligere departementsråd Eva Hildrum, «Fagligheten i departementene er under press». Hun etterlyser en debatt om rolledelingen mellom politikere og embetsverk. Hvem skal embetsfolk og byråkrater i departementet være lojale mot? «Lojaliteten er ikke bare mot statsråden, den er også mot dem som har valgt statsråden. Lojalitet må balanseres mot faglig integritet».
I brev 1.4.22 forutsetter KDD (ved ministeren) at helse-og omsorgsdepartementet (HOD) sørger for den praktiske gjennomføringen av planarbeidet.
HSØ er et frittstående statsforetak med eget lovverk og stor selvstendighet. Helseministeren er deres overordnede, nå helt på linje med HSØ.
Departementet har ikke vist offentlig at de har blandet seg inn i HSØs disposisjoner i «målbilde»-planen –
Her får vi inn enda en dimensjon i lojalitet, hvor ligger saksbehandlerne i HOD sin faglige og politiske lojalitet?
Departementsråd Lofthus, tidligere adm dir i HSØ til 2021, antas å ha faglig OG politisk lojalitet til HSØs «målbildeplaner» for OUS, som hun også var sterkt involvert i som viseadm. direktør i OUS frem til 2015.
Departementsråd Lofthus må settes til side som inhabil i enhver befatning med den statlige reguleringen av nye OUS.
Ved statlig regulering blir Riksantikvarens innsigelse satt til side.
Planene har mange motstandere, størstedelen av fagfolkene i OUS, ved sine fagforeninger; medisinske fagfolk og arkitekter i hele landet; Oslo kommunestyre og fagetaten PBE, og 70-80 % av Oslos befolkning.
9. april 2022
Bente Odner, arkitekt MNAL
Randi Werner-Erichsen, cand. Pharm., cand. mag.