Hva skal barna hete?

Problemet med byrådets tilnærming er grunnleggende, det innbiller seg at folk bryr seg. Det gjør de naturligvis ikke, det var bare 893 selvrekrutterte personer av byens befolkning på 728.714 som gadd å sende inn navneforslag. Det er én promille, og som sådan en tydelig mistillit til byrådet. 99,9 prosent av innbyggerne bryr seg ikke. Faktum er at engasjement er omvendt proporsjonalt med avstand, hvilket betyr at når vi nå skal få enda færre bydeler, blir veien opp enda lenger, hvilket igjen betyr at enda færre innbyggere vil gidde å bry seg, fordi det ikke nytter å måke seg vei gjennom byråkratiet. Vi skal ikke se bort fra at dette er den egentlige hensikten med bydelsreformen, så hva de til syvende og sist kommer til å kalle dem, vil være uten betydning. Jeg har i tidligere Onsdagspihlser skrevet at forskjellen ikke lenger står mellom høyre- og venstresiden, men mellom topp og bunn i samfunnet. Vi har jo tidligere fått servert forslag om å kalle byrådet for «Byregjeringen», og de som måtte lure på hva folk flest syntes om den ideen, kan jo søke opp ordet.

Aller mest minner navnediskusjonen om da NSB skiftet navn til Vy, som et resultat av at den nye ledelsen måtte sette sitt preg på selskapet, litt som når bikkjene tisser på lyktestolpene for å markere revir. Faktum er at passasjerene (unnskyld uttrykket) gir faen i om toget er grønt eller blått, prikkete eller stripete, heter NSB, Vy eller Sylteagurk – bare det går når det skal.

Der står byrådet nå. Byrådet tror at bydelsreformen vil bli bedre for innbyggerne, men det vil den ikke, og da hjelper det ikke med nye navn heller. Reklamebransjen, som stadig må lansere gamle produkter som om de er nyheter, har et uttrykk som heter «Same shit, new wrapping.» Det er saken i et nøtteskall for innbyggerne. Men når byrådet skal døpe om bydelene, gjør de det i en prosess som forsøker å tåkelegge det faktum at innbyggerne er mer opptatt av resultatet, «What’s in it for us» som det heter på nynorsk, og ikke fancy ikoner, brevark eller visittkort. Å døpe bydeler er like vanskelig som å døpe barn, særlig når byrådet luller seg inn i den tro at et navn har betydning og at en historisk forankring vil skape identitet. Det er naturligvis bare tull.

For å skjønne psykologien i dette må vi begynne øverst, med navnet Oslo. Vi kan alle være enige om at vi kommer fra Oslo, særlig hvis vi snakker med utlendinger som hører at vi kommer fra Norge. Da er Oslo en grei presisering. Deretter kan vi, til nød, innrømme at vi kommer fra Groruddalen, for det er faktisk et navn som har satt seg helt fra Tonsenhagen og opp til Stovner. Å la den ene halvparten av dalen bli hetende Groruddalen og den andre Bjerke, er like idiotisk som å døpe den nederste delen av Hallingdalen for «Flådalen.» Ingen med vettet i behold vil finne på noe sånt.

Ingen vil i dag finne på å si at de kommer fra Bydel Alna eller Bydel Bjerke. Bydel Alna og Bydel Bjerke er bare administrative begrep, og du kan bite deg i nesa på at selv ikke bydelsdirektørene sier at de kommer fra disse stedene. De kommer fra der de bor.

Nei, du. Engasjement er som nevnt omvendt proporsjonalt med avstand, derfor sa jeg alltid at jeg kom fra Fjellhus. Ikke Teisen, fordi Teisen er området på den andre siden av Teisenveien, bygget på jordene til Teisen gård. Fjellhus er bygget på jordene til Fjellhus gård. Det er forskjell på det. Ulven ble bygget på jordene til Ulven gård. Ingen på Fjellhus, Teisen eller Ulven sier at de kommer fra Bydel Alna. Og, så vidt jeg har skjønt, skal det nye bydelsnavnet bli «Hovin.» Vel, da har jeg skikkelig dårlige nyheter. Ingen vil si de kommer fra Hovin. Hvis byrådet tror at de skal få folk på Tonsenhagen til å innrømme at de kommer fra Hovin, tar de så grundig feil at det ikke hjelper om det snør bananer. Det kommer aldri til å skje. Hovin vil aldri gi historisk identitet til Tonsenhagen. Folk på Bygdøy vil aldri si at de kommer fra Frogner. Og omvendt. Never ever.

Vi bryr oss ikke om navnene, derfor er det bortkastet arbeid, tid og penger å bruke krefter på det. Følgende er et mer enn tydelig nok bevis på akkurat det: Navnet Bjerke fikk 86 forslag, Hovin fikk 108 forlag, Østre Aker fikk 63 forslag, Alna fikk 44 forslag, Akersdalen fikk 14 forslag og Groruddalen fikk 191 forslag. Fra 728.714 innbyggere. Dette kaller byrådet «stor oppslutning.» Tullball. Byrådets navnekonkurranse, eller hva vi skal kalle det, har vært en fiasko. Det hjelper heller ikke at byrådets egne kriterier er brutt og at saken bør korrigeres og deretter sendes på ny høring, i tilfelle. Det kan vi like gjerne ta inn over oss. Ja, prosessen har tatt en masse tid, en drøss kommunalt ansatte har vært engasjert i dette, men innbyggerne kunne ikke brydd seg mindre. En fattig promille som bryr seg, er en total og fullstendig fiasko. Dette er en avsenderstyrt liksom-konkurranse, men hadde byrådet vært mottakerstyrt i stedet, ville det tatt konsekvensen av den elendige oppslutningen. Sannheten er at pengene har blitt kastet rett ut av vinduet, og kunne vært brukt til et bedre formål, for eksempel Tveten gård eller Barnekunstmuseet – da hadde de i hvert fall kommet til nytte.

Vi kan ikke holde på på denne måten. Nå er det på tide å stoppe prosessen, sette ned foten og si at nok er nok, og slutte å kaste gode penger etter dårlige. Det er rett og slett flaut å høre politikere snakke om dårlig råd og at kommunen ikke har penger, mens den kan øse ut mynt til dette formålet. Problemet er at så få, om noen, politikere har erfaring fra yrkeslivet, da ville de tatt konsekvensene av denne erkjennelsen for lenge siden. Jeg tror ikke vi har hatt en politiker med jobberfaring siden Thorbjørn Berntsen, for å sitte på møterom, drikke kaffe og diskutere politiske eller administrative grep er ikke mer jobb enn å sitte på fotballpub og diskutere om Vålerenga skulle ha straffespark eller ikke. Det er på tide at noen voksne sier stopp. Vi kan ikke bruke krefter på å diskutere opp og nedad stolper hva én promille av byens befolkning mener. Og hva politikerne selv måtte mene, er uten betydning.

Ikke nok med det, men vi bør også sørge for at vi ikke kommer opp i denne situasjonen i framtiden, men heller velge et system som er generisk. Et system som ikke betyr noe for noen, som ingen trenger å mene noe om, og så kan vi overlate til de lokale områdene å skape identitetene. Teisen klarer utmerket å fylle begrepet «Teisen» med innhold. Gladengen klarer seg også. Og Lille Tøyen, Keyserløkka, Stripa, Løkka, Urra, Padda, Idioten, og andre uoffisielle stedsnavn. Så kan bydelene nummereres fra 1 og oppover, og så er vi ferdig med det. Gjør arbeidsnummerne permanente. Enkelt og greit, selv om det strider med kriteriene som bystyret hadde satt opp. Det er kriteriene det er noe galt med, allerede i utgangspunktet bommet byrådet på oppgaven, for som Henrik Ibsen sa: Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest.

Så kan politikerne heller gjøre det de faktisk får betalt for å gjøre.