– Du, Jacob?
– Ja, Preben. Hva gjelder det?
– Har du lest Akers Avis Groruddalen i dag?
– Nei, fysjom. Fri og bevare meg. Kan få lus av mindre.
– Jo, jo, men likevel?
– Hvorfor skulle jeg lese den blekken?
– Det står om oss der!
– Oss?
– Ja, om Biffen, Goggen, Puffen og Boffen også.
– Biffen og dem?
– Ja, ikke akkurat meg og deg og Biffen og dem.
– Du snakker i gåter, Preben.
– Men det står om oss, uten at vi er nevnt ved navn.
– Går ikke det, Preben.
– Joda, det gjør det.
– Hvordan da, liksom?
– Sjekk her, da. Se den forsiden!
– Å filleren, Preben.
– Ikke sant?
– De har fersket oss!
– Ikke bare oss, men alle de andre også.
– Det er ikke bra.
– Nei, men hva skal vi gjøre?
– Fanden altså, pengene skulle jo være i boks.
– Ja, de sa det, gjorde de ikke?
– De sa de var for dumme til å skjønne.
– Men er det noen som tror på den lefsen?
– Det er politiske partier i Groruddalen også.
– Er det?
– Ja, en slags. De har ikke noe makt, riktignok.
– Nei, den har vi og de andre guttene.
– Men avisen leses på Tinget også.
– Ikke kødd.
– Kødder ikke.
– Hva leser de den lefsen for?
– Vil vel følge med.
– Hva er det å følge med på i Groruddalen?
– Sånt som dette. Se forsiden.
– Mye verre enn vi trodde?
– Ja.
– Er det noen som bryr seg om hva de tror?
– Det er det.
– Oslopakken har feilet?
– De sier så.
– Ja men, den har jo ikke det.
– Har den ikke?
– Nei, pengene fosser jo inn.
– Til oss, ja.
– Ja, det var nettopp det som var meningen?
– Men det var ikke meningen at vi skulle bli fersket.
– Fersket og fersket.
– Kaller du ikke forsiden å bli fersket?
– Nei.
– Og et helt oppslag inne i avisen?
– Nei.
– Og baksiden?
– Ikke i det hele tatt.
– Hvorfor ikke, liksom?
– Det var bare ikke hensikten at det skulle komme frem.
– Ikke?
– Hvor mange i bystyret bor i Groruddalen?
– Aner ikke.
– Seks stykker. Omtrent.
– Seks stykker?
– Av 59.
– Det monner ikke?
– Gjør ikke det, vet du. Skikkelig mindretall.
– Men likevel?
– Og hvor mange på Tinget er fra dalen?
– Aner ikke.
– Ikke jeg heller.
– Er det noen i det hele tatt?
– I så fall tier de nok stille hvis de vet sitt beste.
– Men han Bøhler, er ikke han derfra?
– Bøhler er ute, han.
– Er han det?
– Kan ikke ha sånne som ham på Tinget.
– Ikke?
– Nei, han visste ikke sitt eget beste.
– Ikke?
– Blir ikke gjenvalgt da, vet du.
– Men...
– Slapp av. Vi beholder pengene, samme hva.
– Hvorfor det?
– Hvor bor advokatene?
– Her på vestkanten?
– Og hvor bor dommerne?
– Her på vestkanten, for det meste?
– Og hvor bor byrådsmedlemmene?
– Her på vestkanten?
– Og hvor bor bystyremedlemmene?
– Her på vestkanten?
– Og hvor bor oslobenken på Tinget?
– Her på vestkanten?
– Hva er det du er redd for, da?
– At pengene skal ta slutt.
– De gjør ikke det.
– Ikke?
– Nei, oslopakken er skrudd sammen sånn.
– Sånn?
– Sånn at vi får bompengene.
– Men vi betaler, vi også?
– Bare litt, det er dobbelt så mange bomstasjoner på østsiden.
– Joda, men...
– Dessuten var vi først ute med elbiler, ikke sant?
– Joda.
– Teslaenes hjembygd, ikke sant?
– Så vi har nesten ikke betalt bompenger siden bommene kom opp.
– Jeg vet det, men...
– Og sånn kommer det til å fortsette.
– Men hvorfor det?
– Fordi de er for dumme på østsiden.
– For dumme?
– Ja, de finner seg i alt.
– Ikke alt, vel?
– Joda. Alle bompengene går til oss, og de finner seg i det.
– Men de kommer ikke til å finne seg i alt alltid?
– De fant seg i å få dobbelt så mange bomstasjoner.
– Gjorde de?
– De kan verken telle eller regne, vet du.
– Vel.
– Du skjønner hva jeg mener, Preben.
– Joda?
– Men klager de?
– I denne avisen gjør de vel det?
– Det går over, vet du.
– Gjør det?
– Ja.
– Hvordan da?
– Vi bare ligger lavt.
– Lavt?
– Ja. Vi tier stille. Svarer ikke. Lar dem bråke en ukes tid.
– Og så da?
– Da er det gått over.
– Gi deg, det går ikke over så enkelt.
– Klart det, det går over akkurat som forrige gang.
– Da vi terminerte Manglerudtunnelen?
– Jo, den, men en tunnel er noe annet.
– Neida. Det handler om hva pengene skal gå til.
– Vi lover dem gull og grønne skoger.
– Og det tror de på?
– Jovisst. Gang på gang.
– Men de får ikke noe?
– Naturligvis ikke, men de får så mange løfter de kan bære.
– Morsommen.
– Lokket på Furuset?
– Det ble ikke noe av.
– Trondheimsveien?
– Den blir det heller ikke noe av.
– Lokket ved Lindeberg?
– Blir ikke noe av.
– Lokk på Grorud?
– Fnis.
– Fossumdiagonalen?
– Ikke narr meg til å le.
– Bare luftspeilinger, altså?
– Skjønner?
– Absolutt.
– Tiår på tiår med løfter...
– Og så renner pengene inn til oss i stedet.
– Nemlig. Vi har nyttige ting å bruke dem til.
– Har de ikke fått noe som helst?
– Joda, færre bussavganger.
– Er det alt?
– Neida, vi har nedlagt mange bussruter også.
– Men de fikk signalanlegg på trikken?
– Ja, men det er bare fordi vi trenger det hos oss.
– Gjør vi?
– Ja, til Fornebubanen.
– Klabert.
– Dessuten heter det T-bane på østkanten. Ikke trikken.