Jones El-Abdellaoui, Elias Hagen og Omar Bully Drammeh kommer alle fra Groruddalen. De to førstnevnte er oppvokst på Veitvet, og Drammeh er oppvokst på Romsås. Vi har kommet på innsiden av Intility Arena, for et eksklusivt intervju med Groruddalens trekløver i Vålerenga IF. 

– Gutta gleder seg til å komme på jobb

Høstsola skinner utenfor, og stemningen er god i gangene på Intility Arena. Opprykket er i boks. Det står i sterk kontrast til stemningen som var å kjenne på for et snaut år siden, da Vålerenga snublet ned i OBOS-ligaen. 

– Det miljøet vi har bygd i garderoben nå, både med trenere og spillere, er veldig bra. Vi er en samla gjeng på og utenfor banen. Gutta gleder seg til å komme på jobb, og er villige til å løpe mer for hverandre enn det så ut som i fjor, sier El-Abdellaoui. 

Han peker deretter på det faktum at det kan ha vært sunt for klubben med et år på nest øverste nivå i Norge, og minner alle om at noen av de største klubbene i Norge pr. dags dato også har vært en tur nede i OBOS-ligaen i nær fortid.  

– Jeg tror det blir viktig for vår del neste år ikke å tenke at vi skal ligge bakpå og beskytte vår plass i Eliteserien, men heller være tro til vår type fotball. Da tror jeg vi har mer enn gode nok kvaliteter i laget til å slå de aller fleste.  

– Om vi ikke er bedre, så spiller vi i hvert fall jevnt med dem, legger Drammeh til og sikter for eksempel til den jevnspilte kvartfinalen i cupen mot Fredrikstad, som til slutt gikk østfoldingenes vei i ekstraomgangene. 

– Jeg tror vi bare skal fortsette å jobbe og utvikle oss under de fantastiske trenerne vi har. Det er nesten skummelt å tenke på hvor gode vi kan bli, sier han med et lurt smil. 

Årets spiller i OBOS-ligaen

Jones El-Abdellaoui har et etternavn de fleste vil kjenne igjen. Gutten som er født i 2006 er nemlig fetter til de tidligere Vålerenga-spillerne Mohammed og Mustafa Abdellaoue. Mohammed, også kjent som Moa, var en av Vålerengas beste spillere for drøye ti år siden, og ble blant annet kåret til årets spiller i Tippeligaen i 2010.

– Begge to støtter meg ekstremt mye, og har hjulpet meg hele veien. De er også en del av grunnen til at jeg har fått muligheten til å spille for denne fantastiske klubben, sier han tydelig stolt over familietradisjonen.

El-Abdellaoui har altså gått i sin fetters fotspor, og blitt utnevnt til OBOS-ligaens beste spiller. Det kommer etter en gjennombruddssesong i kongeblått som det lukter svidd av. På 29 kamper bidro 18-åringen med 13 mål og 4 målgivende i ligaen. 

– For min del har denne sesongen vært utrolig. Jeg føler at ting har begynt å løsne for alvor. Alt er litt lettere med tillit fra trenerne, selv om jeg også føler at jeg har gjort meg fortjent til den tilliten. Uansett hadde jeg ikke klart det uten det laget jeg har rundt meg, som alt i alt har gjort denne sesongen ekstremt gøyal. 

Årets mål(?) og kneskade 

Elias Hagen har hatt en sesong preget av kontraster. I cupkampen mot Hamarkameratene i mai scoret han Vålerengas første mål, men måtte også av med en skade som viste seg å omhandle leddbåndet i kneet. Det resulterte i et skadeopphold på drøye tre måneder.

– Jeg har stått i en litt uvant situasjon, for jeg har ikke hatt veldig mange skader opp gjennom. Derfor var det nytt for meg å gå gjennom en operajson, for deretter å være ute i tre og en halv måned. Men nå føler jeg meg bra, og er tilbake for fullt. 

Han påpeker samtidig at skaden og opptreningen gikk så bra som det kunne. Han var ute i «bare» drøye tre måneder, men det kunne like gjerne ha vært det dobbelte. I august begynte han å frekventere spillertroppen igjen, og denne høsten har man sett mye av hans gamle storhet. Høydepunktet kom utvilsomt borte mot Stabæk 25. oktober, da han leverte en solid søknad til årets mål. Hagen vendte opp på hjørnet av 16-meteren, og limte ballen i krysset bak Rossbach i Stabæk-målet.  

– Det var et fint mål, det, og veldig gøy, sier han noe beskjedent. 

Skadeforfulgte Bully

En annen som har slitt med skader er Omar Bully Dammeh. I april hadde vi en prat med han omhandlende skadeproblemene, som tilsynelatende ikke virker å gi slipp.

– Jeg har slitt med skader, også denne sesongen. Men jeg har jobbet bra i kulissene, og alle skal få det de fortjener til slutt. Derfor jobber jeg målrettet for å komme tilbake og vise meg frem igjen. 

– Føler du at du er skadeforfulgt?

– Nei, jeg føler meg ikke forfulgt av skadene. Det har vært en kombinasjon av uflaks og lysten til å komme tilbake. Men jeg føler at denne perioden har gjort meg sterkere både mentalt og fysisk, sier han i en tone som bekrefter at han synes at det er tungt fortsatt å stå på sidelinjen. 

– Han skal ha for det arbeidet han legger ned bak kulissene hver dag, det krever mye, spesielt mentalt. Vi vet alle hvor mye han har lyst til å være på banen. Vi gleder oss alle til den dagen, og vet hva som bor i ham, skyter El-Abdellaoui inn og gir Drammeh en klapp på skulderen.  

– Alle gutter fra Oslo-øst drømmer om dette 

Guttene trekker til slutt frem hvilken ære det er å spille for Vålerenga, komme fra Grorud og representere Oslo Øst. 

– Jeg husker da jeg selv var på Ullevål for å se Vålerenga spille, og drømte om en gang å få representere Oslo Øst. Det å få stå på den andre siden nå er noe jeg er veldig takknemlig for, sier Hagen stolt. 

– Det er noe ekstra der. Det er klubben du har fulgt siden du var liten, og alle gutter som er oppvokst på Oslo Øst drømmer om å spille for Vålerenga en gang før man eventuelt går videre til utlandet, konkluderer Drammeh.