Det så lenge ille ut for årets Birkebeinerrennet, værmessig altså. Faktisk så ille at arrangøren måtte vurdere om lørdagens skifest skulle avlyses eller flyttes. Hektisk møteaktivitet og nøye oppfølging av værmeldinger og rapporter fra fjellet førte heldigvis til en utsettelse et døgn, i stedet for en avlysning.
Alle birkebeinerne endte opp i strålende påskevær – dagen etter skikkelig ruskevær. Så da fikk vi påskens solstråler en uke på forhånd. Det trengte vi.
Tingstadjordet før start i pulje 10. Dette blir en fin dag.
Vi treffer prosten på telefon under middagsforberedelsene med familien.
– Hvordan gikk det med deg over fjellet?
– Det var en helt fantastisk dag med blå himmel, tørr snø og jevne forhold. Det å stå på start og se alle deltakerne rundt seg klar for en lang tur over fjellet i finværet, ja, det var helt fantastisk, forteller han entusiastisk.
Han sier at det er noe helt spesielt å komme ut i naturen på denne måten. De var fire venner som gikk på ski denne søndagen midt i mars.
– Dette er femte gang jeg går Birken, og jeg fikk en kjempefin tur med ordentlig påskestemning. I forkant hadde vi innlosjert oss på madrasser på Rena barneskole, og tok toget hjem igjen etter rennet. Jeg har allerede meldt meg på Birkebeinerrennet neste år, og håper på like fint vær – og kanskje gå enda litt raskere, forteller prost Christofer, som også fikk med seg Holmenkollmarsjen i februar.
– Så du damene fra Høybråten og Stovner IL ved Kvarstad?
– Dessverre, det gjorde jeg ikke. Jeg var nok i tåka… Det var synd, jeg har jo til og med vært medlem i HSIL Fotball.
– Da gikk du glipp av noe! Det var nemlig fire damer fra langrennsgruppa som hadde stelt i stand en fin leirplass. Dette var femte året hvor de rigget seg til med heiarop, drikke og vaffel til HSIL-løperne som deltok i Birken.
Disse damene tar godt vare på HSILs løpere i Birkebeinerrennet – og meg selv fra avisa. Redbull og cola og en vaffel med syltetøy fra denne motivasjonsgjengen gir ekstra påfyll på tanken midtveis over fjellet til Lillehammer. – Takk for god service, jeg kommer tilbake neste år. Fra venstre er Cathrine Lande, Line Ruden, Kristine Bielke Djupvik og Torill Fredheim Nydal.
HSIL-damene kom opp fredag, det var kaldt og blåste mye, men de ordnet seg en fin leirplass. Det var sittegruppe rundt bålet, hengekøyer, levegger – og godt samhold rundt gjengen i langrennsgruppa. De våknet om natta av at vinden rev i hengekøyene, men de synes det var gøy at de fikk det til å fungere så bra som de gjorde.
Da skiløperne fra HSIL kom forbi sto de klare med Redbull og cola som ble servert i fart.
– Det er ingen som har tid til å stoppe, det er bare du som gjør det, ler Torill på telefon med undertegnede noen dager etterpå.
Det er altså Torill, Line, Kristine og Cathrine som utgjør denne viktige motivasjonsgruppa for de 11 løperne fra HSIL. Og de kommer tilbake neste år.
– I tillegg til de 11 løperne fra HSIL, var det to jenter fra Alta som hadde HSIL-pannebånd. Det kan også du få neste år, for da er det lettere for oss å se når du kommer. Så får du Redbull og cola i fart, du også.
– Det takker jeg ja til.
– Så må du si til prost Christofer Solbakken at vi også har drikke og en vaffel til han neste år.