Og man kan nesten si at det var et «litt åndelig» møte som fant sted før forestillingen, da tidligere stortingsrepresentant og miljøvernminister Thorbjørn Berntsen (Ap) møtte sin egen bestefar Vesle Bertram – som også er oldefar til byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen.
– Hyggelig å hilse på deg, humrer Thorbjørn.
Han og Heine Røsten Haga som spiller Vesle Bertram rekker en liten prat minutter før premieren.
– Unnfanget bak haugen
Da hadde allerede Thorbjørn i kjent stil pratet i vei der han satt på første rads hedersplass med blant andre ordfører Marianne Borgen og BU-leder i Bydel Grorud, Anders Røberg-Larsen.
– Jeg ble unnfanget bak haugen over tribunen her, humrer han.
– Men jeg vokste opp og bodde rett nedenfor gården, på andre siden av Trondheimsveien, legger han muntert til.
Thorbjørns familie var en av de nærmeste naboene til Bånkall gård og dem som holdt til der. I barndommen var han selv ofte på gården og har mange gode minner om folk og fe derfra.
Tidligere har han holdt foredrag på gården om sin og familiens tilknytning til stedet.
– Her var det mange personligheter av ymse slag, spesielt blant arbeiderne på gården. Det gikk vilt for seg noen ganger, minnes Thorbjørn.
Han kommer med et par eksempler til stor forlystelse for dem som sitter på andre rad bak ham. De fikk litt ekstra underholdning før spelet satte i gang.
Skvatt til
For Arnfinn Bondkall er det helt spesielt å få oppleve Bånkallspelet. Selv født og oppvokst på gården, og med spelets hovedpersoner Alf og Ragna som sine besteforeldre. Han kunne fortelle kollega Ørjan Brage rett før førpremieren hvordan han skvatt til da han fikk se Paul-Ottar Haga for første gang komme gående over tunet i full kostymedrakt.
– Det var som å se bestefar. Ganske uvirkelig, mener Arnfinn.
Det var på premieren torsdag kveld han for første gang så spelet i sin helhet.
– Jeg har hatt forskjellige oppgaver; ta imot billetter, ledsage tilskuerne, parkeringsvakt og mye annet. Under forberedelser, prøver og førpremiere har det også vært tusen ting å holde styr på. Men nå endelig fikk jeg se hele forestillingen fra begynnelse til slutt i full mundur. Det var det jeg ønsket. Få oppleve det i sin fulle bredde når det endelig er premiere.
Veldig imponerende
Undertegnede satt ved siden av ham gjennom forestillingen, og hans umiddelbare reaksjon etter at den var ferdig var et eneste stort smil og himmelfalne øyne. Ord var ikke nødvendig. På den andre siden satt skuespillerveteran Ivar Nørve og hans skuespillerkone Sigrun Enge.
– Kan jeg få en kjapp kommentar fra en garvet film-, teater -og stemmeskuespiller?
– Strålende. Mektig. Dette var veldig imponerende, slår Nørve fast.
Av hans utallige roller nevner vi fort «Ville» i rockemusikalen «Hår/Hair» på Den Nationale Scene i 1970 og tittelrollen som Shakespeares Othello på Rogaland Teater i 1983. Så sannsynligvis den helt rette å spørre etter spelet. Han og kona gikk rett bort til Paul-Ottar Haga for å gratulere.
Flettet inn
– En forestilling og historie om livet på en gård i Groruddalen som blir spilt på selve gården. Gårdsbyggene er kulissene. Helt utrolig. Dette er så «on the spot» som det kan få bli, sier ordfører Marianne.
Hun er overbegeistret over spelet.
– Jeg er ikke overrasket over at dette ville bli bra, men dette, altså! Du verden for en opplevelse, slår Marianne fast.
– Helproff forestilling. Kjempefint. Dette var det virkelig moro å få være med på. Jeg kjente meg igjen fra barndommens tid, for selv om historien er oppdiktet er den basert på folkene som holdt til her, og det er mange detaljer og hendelser fra virkeligheten som er flettet inn i handlingen, sier Thorbjørn Berntsen.
– Men jeg vet om mye mer som har foregått her på gården som jeg selv har opplevd og som har blitt fortalt meg, humrer den gamle Ap-kjempen med et lurt blikk.
For øvrig var resten av publikum helt enige. Premieren endte med jubel og stående trampeklapp.
Eventuelle problemer
Torsdag var det premiere. Dagen før var det førpremiere.
– Hva er det som egentlig er premieren?
– Dette er premieren. Det er den skikkelige premieren vi hadde i kveld, smiler en svært lettet Stine Cecilie Winther, musikkansvarlig for Bånkallspelet.
Hensikten med en førpremiere er at regissør og mannskap skal kunne registrere eventuelle problemer og samtidig få muligheter til forbedringer som ikke ble funnet i løpet av prøvene, og gjøre nødvendige forandringer.
– Derfor er det viktig at vi også har et publikum til stede, slik at vi får det elementet inn i bildet også. Da er det liksom også lov til å feile. Ingen skandale. Den burde egentlig ha vært gratis for publikum, humrer hun.
Syv forestillinger
Men på selve premieren bør alt være perfekt – og det kan vi i høyeste grad underskrive på at det ble! Selv om førpremieren var strålende var det enda bedre på premieren.
– Det er typisk, sier Stine Cecilie.
– For hver forestilling blir det et hakk bedre. Vi blir alle mer og mer varme i trøya. Når siste forestilling spilles er vi helt på topp. Da skulle vi egentlig bare ha fortsatt. Men at det blir så mange som syv forestillinger totalt hadde vi ikke forventet.
– Da ligger det kanskje i kortene at det blir forestillinger også neste år. Kanskje en årlig tradisjon?
– Det er altfor tidlig å si. Men hvem vet, smiler hun lurt.
Sjangler rundt
– Nå er jeg veldig, veldig glad, men faktisk litt sjøsyk, konstaterer Glenn Terje Nordengen.
Han spiller Alfred som tyr til flaska gjennom store deler av forestillingen.
– Det er ikke så rart. Jeg sjangler rundt på gårdstunet her i nesten 40 minutter, ler han.
Det er ingen tvil om at han har rollen med høyest komediefaktor i forestillingen, og som bringer fram latteren hos publikum.
– Det er så herlig når de begynner å le umiddelbart. Da sjangler jeg bare enda mer.
– Men i stedet for å «drikke av tomme flasker» under forestillingen. Kanskje det blir en øl eller to eller noe annet i kveld for å feire den gode premieren?
– Jeg drikker ikke. Jeg er avholdsmann, humrer Glenn Terje.
NB – Har du ennå ikke sett Bånkallspelet eller ikke har billett, skal det være noen få plasser igjen på de to matineforestillingene lørdag og søndag med start klokka 16.30.