Det er ikke det minste rart at det er for mange sykehjemsplasser når det nesten er umulig å få plass. Lista må legges lavere, mener Rødts Mari Rise Knutsen i Grorud bydelsutvalg og Maren Rismyhr i Oslo bystyre. Foto:
Det er ikke det minste rart at det er for mange sykehjemsplasser når det nesten er umulig å få plass. Lista må legges lavere, mener Rødts Mari Rise Knutsen i Grorud bydelsutvalg og Maren Rismyhr i Oslo bystyre. Foto:Bilde 1 av 1

Groruddalsdebatt:

– At Romsås sykehjem legges ned er et symptom på uverdig eldreomsorg

Så skulle altså nok et sykehjem legges ned i Grorud bydel. I juni i fjor falt byrådets dom over Ammerudhjemmet. Denne gangen skal Romsås sykehjem forsvinne.

I SUM FORSVINNER om lag 200 arbeidsplasser fra Oslos minste bydel, som fra før har sine levekårsutfordringer. Bydelen mister viktige møteplasser. Ammerudhjemmet står der tomt allerede. Romsås senter trenger mer aktivitet, ikke mindre. Verst er det likevel for gamle som nå rives opp og flyttes ut av det som skulle være deres siste hjem.

Vi får høre at byrådet og Sykehjemsetaten tvinges til å legge ned sjukehjem når senger blir stående tomme. Hørt om bestiller-utførermodellen? Bydelen bestiller og kjøper sykehjemsplasser fra Sykehjemsetaten. Bydelen betaler etaten nær en million pr. år for en plass. Etatens oppdrag som «utfører» er å ha plasser klare ut fra det bydelene bestiller. Når bydelene bestiller færre plasser, blir senger stående tomme. Ei seng her og seng der blir i sum etter hvert et helt sjukehjem. For å redde Sykehjemsetatens budsjett er svaret nedlegging.

Så henger dette sammen med bydelsøkonomien. Det er bydelen som bestemmer om en søker skal få vedtak om sykehjemsplass. Når vi politikere spør, får vi til svar at det alltid skjer på et faglig grunnlag. Til det er å si at det faglige grunnlaget har forandret seg mye de siste årene. Det er langt vanskeligere å få sjukehjemsplass i dag enn for bare få år siden. Og når en plass koster bydelen nær en million, tillater vi oss å mene at budsjettbalansen spiller sterkt inn.

ETTER ALT SNAKKET gjennom mange år om eldrebølgen som vil komme veltende over oss, har mantraet de siste årene vært at alle eldre skal bo hjemme lengst mulig. Nå begynner vi å se resultatet av denne politikken. Vi ser at dette for skrøpelige eldre mennesker fører til utrygghet, ufrivillig ensomhet, manglende sosial kontakt, smerter, økt forvirring og manglende evne til å få i seg tilstrekkelig mat. Dette er uverdig. Våre sjuke og pleietrengende eldre fortjener en langt bedre tilværelse mot slutten av livet.

Det vil koste penger! Lista for å få sykehjemsplass må legges lavere. Bydelene må få økte budsjetter slik at de ikke fristes til å saldere budsjettet med færre sjukehjemsplasser. På lengre sikt må vi kvitte oss med dette systemet med kjøp og salg av sjukehjemsplasser.

LA BYDELENE FÅ penger til å ta vare på sine egne eldre og sjøl drive bydelens eldrehus, med heldøgns pleie- og omsorgsplasser, med dagsenter, avlastningsplasser, kafé og kultur, alt i samarbeid med bydelens innbyggere, nesten slik vi opplevde på Ammerudhjemmet.