Plutselig, nesten uten at vi merka det, og uten omtrent noe motbør eller debatt av særlig omfang, har omtrent alle partier snudd i spørsmålet om generell bevæpning av politiet. Arbeiderpartiet, Frp, Høyre, KrF og Senterpartiet utgjør nå et stort flertall for dette på Stortinget. Dette har blitt drevet fram av en slags «tøffe seg»-konkurranse der det er om å gjøre å være hardest og enklest skrudd sammen i møte med en voksende kriminalitet. To vesentlige aspekter ser imidlertid ut til å være fraværende fra tankegangen til våre stadig mer våpenglade politikere; 1) Hva vi kommer til å tape som samfunn på å gjøre en slik dramatisk og autoritær endring, og 2) bevisførsel for hvorfor dette faktisk er nødvendig og kommer til å føre til redusert kriminalitet.
Men om mulig enda mer alvorlig for deg og meg, er hvor bokstavelig talt livsfarlig dette faktisk kommer til å bli. Det er ikke et spørsmål om det kommer til å skje uhell, men heller når og i hvilket omfang. Det er menneskelig å gjøre feil. Feil i forbindelse med lukeparkering er innmari kjedelig. Feil i forbindelse med handtering av skarpe våpen er i en helt annen liga. I samfunn med bevæpna politi drepes naturlig nok flere av politiet, både pga. uhell og i skjerpa situasjoner som antagelig kunne hatt et annet utfall. Vi trenger ikke reise over dammen eller til naboland for å illustrere det. I perioder det norske politiet har vært midlertidig bevæpna, har det forekommet både vådeskudd og skyting av speil, og vi veit vel alle hva det betyr («You talkin to me?») .
Alle paralleller fra andre land forteller oss at bevæpna politi er farligst for uskyldige mennesker i fattige, urbane strøk. I den stadig mer klassedelte byen Oslo, er det all grunn til å tru at det er oss på Østkanten som har mest å frykte.
JØRGEN HAMRE SVEEN
Unge menn er en undervurdert og ofte nedsnakka gruppe, som kan bidra med mye positivt i samfunnet. Men det er vel kanskje ikke den gruppa som statistisk skårer høyest på impulskontroll og konsekvenstenkning. Jeg trur ikke det er lurt at nyutdanna politibetjenter i 20-åra uten ferdig utvikla frontallapp skal løpe rundt i gatene våre med skarpe våpen. Det blir ikke tryggere av det. Samme hvor god politiutdanning vi får, vil vi ikke kunne endre biologien vår, slik at vi blir perfekt rasjonelle vesener med total impulskontroll. Folk kommer til å drite seg ut. Mange av oss husker kanskje hvordan det var da Heimeverns-soldater oppbevarte våpna sine hjemme. Dette var kompetente folk med god våpenopplæring. Allikevel blei det flere partnerdrap enn at denne praksisen kunne rettferdiggjøres. Dersom et stortingsflertall får gjennom en generell bevæpning av det norske politiet, vil disse politikerne ha blod på henda den dagen det første uhellet er et faktum; Listhaug, Solberg, Vedum og Støre.
Dette skriver jeg ikke for å snakke ned norske politibetjenter. I det norske politiet finner vi folk med høy kompetanse og de beste intensjoner om å gjøre samfunnet tryggere for oss alle. Men du finner også, som i alle grupper, en viss andel kløner, hissigpropper og folk med cowboy-mentalitet. Denne andelen trenger ikke være spesielt høy før det blir farlig. Derfor bør ingen grupper være konstant bevæpna når de beveger seg fritt ute blant oss.
I Norge har vi tillit til politiet vårt. Vi interagerer med dem ved å hilse og smile, og de hilser og smiler tilbake. Vi er ikke redde for dem. Dette er utrulig verdifullt, og noe som vil bli ufattelig trist å miste. Jeg trur dette samspillet vil endre seg når vi møter politiet på gata eller i butikken med synlige våpen på hofta, i ansiktshøyde for barn i sein barnehage- og tidlig barneskolealder. Når respekten for ordensmakta i større grad baseres på frykten for dødelig maktbruk, blir samfunnet hardere, kaldere og mindre demokratisk.
Jeg savner god statistikk og gode eksempler på situasjoner i Norge hvor grov kriminalitet kunne vært stoppa, men hvor dette ikke var mulig fordi pistolen ikke allerede var lett tilgjengelig på hofta. Fins det god statistikk eller eksempler som taler for dette? Den holdes i alle fall godt skjult av våre våpenglade politikere, og det er jo litt rart, all den tid dette hadde vært den beste argumentasjonen de kunne ha kommet med.
Det væpna politiet i Sverige klarer åpenbart ikke å få bukt med en kriminalitet som har løpt løpsk der. Organisert kriminalitet med kynisk bruk av stadig yngre mennesker som gjennomsyrer og ødelegger lokalsamfunn er ei side av det vi kaller «svenske tilstander». Væpna politi med lav tillit blant store deler av befolkninga er den andre delen av dette begrepet. Vi burde klare å stå opp for verdiene våre og si nei takk til begge deler.