Å STEMPLE jegerne som lystmordere og drapsmenn bidrar til en forsøpling av debatten, stigmatiserer grupper i befolkningen og fyrer oppunder de mørkeste sidene i kommentarfeltene. Det er faktisk ikke greit!
Utgangspunktet for kronikken til Pihl er å fokusere på hvordan vi forvalter naturen og dyrene, og småfuglene i særdeleshet. Småfuglbestandene er jevnt over i tilbakegang, noe som bekymrer Pihl. Den bekymringen deler vi i Norges Jeger- og Fiskerforbund. I tillegg til klimakrisen er tapet av natur, det som betegnes som naturkrisen, blant vår tids største utfordringer.
MEN SÅ ER DET slutt på enigheten. Pihl fyrer av bredsider mot jegerne i en språkbruk som er utenfor normal folkeskikk. Påstander slenges ut og jegerne karakteriseres gjennomgående som tullinger, lystmordere og psykisk syke. Ifølge Pihl «drepes» det i tillegg mange hundre tusen dyr hvert år som det ikke rapporteres om. Alle som jakter vet at dette er feil. Det rapporteres hvert år fra samtlige jegere i Norge i et offentlig anerkjent og godt fungerende system under ledelse av Statistisk Sentralbyrå.
Påstanden fra Pihl blir hengende i lufta, uten dokumentasjon. Dette er med all respekt å melde ikke annet enn løse påstander i et forsøk på å spissformulere. Det er sjeldent at spissformuleringer blir korrekte ut fra fakta, og heller ikke her.
Onsdagspihlsen: Et folk av lystmordere
LA OSS TA et eksempel. Pihl skriver at gråtrost og rødvingetrost er arter i tilbakegang, og kobler det til at det jaktes på disse artene. Faktum er at bestandene av de jaktbare artene av trost, altså rødvingetrost og gråtrost, er ifølge artsdatabanken livskraftige. Den norske hekkebestanden av rødvingetrost er anslått til et sted mellom 2 og 5 millioner individer, mens gråtrosten har en hekkebestand på mellom 0,7-1,8 millioner individer. Av dette høstes det i Norge årlig snaut 4.000 trost gjennom jakt. Altså rundt 0,05 promille av bestanden.
I Norge har vi lange tradisjoner for å jakte eller fangste trost. Fuglene blir brukt som mat, ofte under fellesbetegnelsen kramsfugl. Det høstes av høyst livskraftige bestander, og på det viset utnytter vi gjennom jakta en naturlig ressurs uten at det går på bekostning av naturens bæreevne. Jakt utgjør med andre ord ingen trussel mot disse bestandene av trost.
VI I NJFF er stolte og glade for å kunne videreføre en slik levende høstingstradisjon som en del av en bærekraftig naturforvaltning. Jakt på gråtrost og rødvingetrost er en fullt ut legal og ønsket samfunnsaktivitet som ikke fortjener et slikt negativt søkelys basert på synsing og liten kunnskap om denne jaktas realiteter.
Det er helt legalt å være motstander av jakt, det respekterer vi selvfølgelig. Det kan også være menneskelig å føle sterkere, og dermed gå til forsvar, for «vakre sangfugler» enn «mindre pene» arter. Vi tar når som helst en diskusjon med Pihl om naturkrisen, forvaltning av arter og jaktas betydning, men da forventer vi at debatten baserer seg på faktiske forhold, og ikke minst at vi omtaler hverandre med et minimum av respekt. Å betegne enkeltmennesker, som jegerne jo er, som lystmordere er langt unna greit. Pihls språkbruk er fordummende og bidrar til en forslumming av debatten.