Folk i Oslo trenger nærnaturen sin. – Nei til nedbygging av Alnaelva

Likevel trues elva nå av nok et utbyggingsprosjekt, denne gangen øverst i Svartdalen – et av de mest artsrike og verdifulle områdene langs hele elveløpet. Plan og Bygningsetaten (PBE) er tydelige på at det foreslåtte planinitiativet fra Entra innebærer for store inngrep: fjerning av skog, endring av terreng, nedbygging av landskapsrom og ødeleggelse av naturverdier.

Dette er i direkte strid med kommuneplanens mål om å bevare og styrke byens blågrønne struktur. PBE har derfor foreslått å stoppe planene, noe MDG og flere av opposisjonspartiene i bystyret støtter. Byrådspartiene Høyre, Venstre har derimot gått sammen med Frp og vedtatt å la planene gå videre.

Svartdalen og områdene rundt Alnaelva representerer mer enn bare vakker natur, det er et bindeledd mellom Marka og fjorden, et uvurderlig rekreasjonsområde for byens befolkning, og Alnaelva er Oslos lengste elv, over 15 km strekker den seg gjennom åpent landskap helt fra Alunsjøen i Lillomarka til den renner ut i fjorden, enkelte strekk i rør.

Alnaelva byr på stor variasjon, der den renner gjennom kulturlandskap, boligstrøk, industrifelt og skogsområder. Det er bevist at det lever ti pattedyrarter, 57 fuglearter, to amfibiearter, 370 plantearter og 400 sopparter. Med andre ord ekte urskog midt i Groruddalen.

De utgjør et pusterom i en by der fortetting og urban vekst preger utviklingen. Bryn og Hovinbyen står foran kraftig utbygging, og nettopp derfor blir grøntarealer som dette desto viktigere. Her finnes det fortsatt skogkledde skråninger, gamle svartortrær, markjordbær i veikanten og et rikt dyreliv – fra fargerike spurvefugler til flaggermus og rådyr.

Elvekorridoren huser flere flaggermusarter, grevling, rev og et rikt fugleliv. Det er et sted der mennesker og natur møtes – til fots, på sykkel eller bare i stillhet. Alnaelva gir både biologisk mangfold og mental helse, og fremtidens Oslo vil trenge mer av begge deler.

Plan- og bygningsetaten (PBE) har i sin vurdering vært tydelig: dette planforslaget bryter med sentrale bestemmelser i kommuneplanen og med byens egne ambisjoner om en grønnere framtid. Både Kommuneplanen 2015 og Samfunnsdelen vedtatt i 2025 understreker behovet for å bevare natur, myr, dyrkbar mark og karbonbindende arealer – både for naturens skyld og for vår egen beredskap i møte med klimaendringer.

Vi står midt i både en klima- og naturkrise. Å bygge ned bynære grøntområder som dette vil være å gå i motsatt retning av det forskningen og FNs naturpanel anbefaler. I tillegg til tap av natur, bidrar en slik bit-for-bit-nedbygging til et Oslo der kun de som har råd til å reise ut av byen får tilgang til urørt natur.

Alnaelva er dessuten en av Oslos viktigste elvekorridorer – både økologisk og sosialt. Å legge til rette for boligbygging her, med tilhørende uteoppholdsarealer, vil ikke bare ødelegge naturverdier, men også fortrenge de rekreasjonsmulighetene som elvebreddene gir i dag.

Hammersborgerklæringen – byrådets egen politiske plattform – slår fast at vi ikke bare skal bygge flere boliger, men også føre en mer offensiv klima- og miljøpolitikk. Dette handler ikke om å være mot utvikling – men om å utvikle byen med naturen som ramme, ikke på dens bekostning.

Det finnes andre arealer mer egnet for utbygging i nærområdet, og dette konkrete området bør derfor brukes til grønnstruktur, ikke boliger.

Alnaelva er et levende symbol på hva som skjer når vi gir naturen en ny sjanse. Tidligere ble elva sett på som en kloakkrenne, en bakgård for industri og forsøpling. Nå vet vi bedre. Alna har gått fra å være en forsømt elv til å bli et restaureringsprosjekt med enormt potensial. Vi har sett det i praksis – når elva renses, stier oppgraderes og naturen gis plass, blir Alna en ressurs for hele byen.

Det handler ikke bare om å bevare en elv – men om å ta ansvar for kommende generasjoner. Vi må gi dem en by som ikke bare er tett og travel, men også grønn og levende. Der det finnes lommer av natur, der folk kan puste, høre fuglesang og følge en elv gjennom byen.