Det er et stort tankekors for oss naboer at dette frimårådet skal måtte vike plass for at andre tamme og ville dyr skal få et sted å være, skriver artikkelforfatteren. Foto:
Det er et stort tankekors for oss naboer at dette frimårådet skal måtte vike plass for at andre tamme og ville dyr skal få et sted å være, skriver artikkelforfatteren. Foto:Bilde 1 av 1

Groruddalsdebatt:

Godt initiativ, men feil sted for smådyrsenter

Dyrebeskyttelsen ønsker å etablere et mottak for ville og tamme smådyr i Oslo-området. Noe slikt smådyrmottak finnes ikke i Norge fra før. Det er et godt tiltak som vi dyrevenner i Groruddalen slutter opp om.

DET ER BARE ETT problem: Oslo kommune og Dyrebeskyttelsen har valgt feil sted å bygge dyresenteret. Det er planlagt på en kommunal tomt på snaut 5 mål mellom Ammerudveien og Karl Flods vei på Flaen i Grorud bydel. Tomta er omkranset av småhusene i Møllerstua borettslag på tre sider. På den fjerde siden skråner terrenget nedover mot Alnaelva rett nedenfor.

Planene for mottaket har vært offentlig kjent etter at de ble presentert på et nabolagsmøte på Kafé Steinbra i mai 2019. Som nærmeste nabo har borettslaget sendt inn 10 sider med argumentasjon til kommunen for hvorfor ingen er tjent med å plassere mottaket akkurat her, men vi føler at vi ikke blir hørt.

Nå er det jo ikke noe nytt i at naboer protesterer når det skal bygges noe i Norge: Alle synes det er viktig å etablere asylmottak eller institusjon for rusmisbrukere, men ingen vil ha noe slikt i sitt nabolag. I dette tilfellet er det imidlertid så mye som taler for at denne tomta bør forbli friområde, og absolutt ikke bebygges med et senter der ingen har erfaring med hvilke konsekvenser driften kan få for naboene.

FOR DER ER NETTOPP friområde denne tomta er og har vært siden vårt borettslag var nytt i 1948. Den er en grønn lunge midt inne i vårt borettslag og har vært benyttet til friluftsaktiviteter og rekreasjonsformål i generasjoner. Tomta er et nærkvalitetsområde av betydning for folkehelsen.

Vi naboer ser det som svært viktig å legge til rette for meningsfylte aktiviteter, særlig for barn og unge og spesielt utendørs, i en del av byen som sliter med ungdomsutfordringer. I en slik sammenheng har et friområde midt inne i borettslaget stor verdi. Tomta utgjør også en helt naturlig forlengelse av friområdene og aktivitetstilbudene langs Alnaelva. Dette friområdet vil kunne inngå som et naturlig element i den statlig/kommunale Områdesatsing Groruddalen.

Der har ett av elementene vært oppgradering av begge sider av Alnaelvas øverste del, og elva ligger rett nedenfor tomta. Dette området på Flaen er bare et langt steinkast unna Bredtvetjordene, der det jo også er skumle planer om storstilt utbygging.

VI KAN IKKE MISTE FLERE GRØNNE LUNGER I GRORUDDALEN NÅ!

Vi naboer slutter oss helhjertet til Groruddalen Miljøforums uttalelse om kommuneplanen: «Groruddalens fortrinn med grønne områder og sol mellom både småhus og blokker må tas vare på og styrkes.»

Det er ikke naboenes oppgave å finne mer velegnede steder å anlegge et smådyrmottak. Vi kan bare konstatere at akkurat her hos oss er ikke mottaket velkommen, vi vil beholde dette friområdet! Vi tror at verken kommunen, Dyrebeskyttelsen, de dyra som skal beskyttes, eller de tobeinte og firbeinte naboene er tjent med at senteret skal bygges på Flaen.

I et større oppslag i riksdekkende media i desember leser vi: «I Oslo står 94 kommunale eiendommer ubrukt». Vi viste til en av disse eiendommene som et bedre alternativ allerede i borettslagets siste uttalelse om planforslaget i mars i fjor.

TOMTA PÅ FLAEN har et omfattende og bevaringsverdig naturmangfold. Langs Ammerudveien er det et skogholt der særlig bartrærne beskytter naboene mot støy og svevestøv og bedrer luftkvalitet og folkehelse for oss naboer. Tomta ligger så nær Trondheimsveien at området er i rød støysone. Gjennom og langs dette skogholtet har det i alle år vært et dyretråkk som særlig blir brukt av en stor rådyrstamme med tilhold langs Alnaelva.

Det planlagte bygget vil havne midt i dette dyretråkket. Det er sikkert nærheten til elva som er årsaken til at det er så mange ville dyr her: Rådyr, rev, hare, grevling, vånd og sporadisk elg. Det er også tallrike fugler på tomta, inkludert sikre observasjoner av sårbare arter som dvergspett, gråtrost, fiskemåke og stær.

VEGETASJONEN PÅ OMRÅDET er slik en ofte finner der det har vært gårdsdrift fra gammelt av, den tiltrekker seg mye insekter, inkludert sikre observasjoner av rødlistet gresshumle. Vegetasjonen her har gitt en stor bestand av pollinerende insekter og vi minner om de klare politiske signalene som er gitt for å bevare gamle kulturlandskap for å unngå katastrofal insektdød i Norge. Det blir det et stort tankekors for oss naboer at de ville dyrene vi daglig ser på dette friområdet skal måtte vike plass for at andre tamme og ville dyr skal få et sted å være.

Det har vært ekstra frustrerende og forvirrende for oss naboer at planene for smådyrmottaket stadig er blitt endret siden de ble presentert for snart to år siden. Atkomstvei er endret fra Ammerudveien til Karl Flods vei med antatt dramatiske konsekvenser for sikkerheten for barna på skolevei på smale småveier. Bygget skulle først være på en etasje, senere økt til to etasjer og hele 1400 kvm, mens Dyrebeskyttelsen selv oppgir at arealbehovet er 2000 kvm. Ekstra skremt blir vi av at det står i prosjektpresentasjonen: «Strukturen legger opp til mulig fremtidig utvidelse, både i plan og høyden». For hele nabolaget gjelder Småhusplanen for Oslo kommune, og naboer til denne tomta som ønsker å bygge på med en vinterhage eller lignende, får klar beskjed fra kommunen om at småhusplanen setter strenge begrensninger for påbygging for å sikre en ensartet bebyggelse.

DET PLANLAGTE SMÅDYRMOTTAKET vil utgjøre en skrikende kontrast til den eksisterende bebyggelsen. Vi er informert om at kommunen valgte denne lokaliseringen mye på grunn av nærheten til T-bane og buss. Vi naboer som har kjørt med Groruddalens ofte fullstappede T-banevogner (når det ikke er covid19!) tror bestemt ikke at noen vil reise med t-banen fra Eiksmarka eller Eidsvoll med et skremt pinnsvin eller kanin, de kommer til å ta bilen!

Smådyrmottaket blir et stort eksperiment siden ingen har erfaring med et slikt senter, og skal antagelig dekke hele Sør-Norge. Siden dette er helt nytt i Norge, vet man heller ikke hvilke konsekvenser mottaket vil få for naboene når det gjelder økt biltrafikk, støy, lyd, lys, lukt og rømningsfare.

Men den største bekymringen hos oss naboer er smittefaren: Vi vet at sentret skal ta imot pelsdyr, f.eks. chinchilla og vi vet samtidig at vårt naboland Danmark valgte å avlive nesten 20 millioner pelsdyr grunnet smittefaren. Allikevel velger kommunen med åpne øyne å plassere et slikt mottak i en av de bydelene som har hatt høyest smittetrykk siden pandemien startet!

Vi setter nå vår lit til at politikerne i bystyret finner et annet sted som virkelig egner seg for etablering av et smådyrmottak.

Her planlegges det nye smådyrmottaket.

Her planlegges det nye smådyrmottaket.