Som barnehagelærer og folkevalgt for Rødt i Oslo bystyre, trodde jeg ikke at skogbruk skulle bli en SÅ viktig sak for meg. Men det har det blitt, fordi jeg sitter i det utvalget som har politisk beslutningsmyndighet for Oslo kommunes skoger. Da kommunen kjøpte sin første skogseiendom i 1889, representerte oppkjøpet noe unikt. Formålet var nemlig ikke kommersiell drift, men å sikre borgerne tilgang til friluftsliv og drikkevannskilder. Alle vi som bor i Oslo, kan komme oss ut i skogen i løpet av en halv time. Nettopp dette gjør kommuneskogene i Oslo til landets mest brukte friluftsområde.

Dessverre kommer forvaltninga av skogen først og fremst på bordet til samferdsels- og miljøutvalget når den skal hugges. I siste bystyremøte hadde vi to innbyggerforslag til behandling, ett fra øst og et fra vest i byen, hvor lokalbefolkninga protesterte mot bymiljøetatens planer om hogst og skadelig maskinelt skogbruk.

Kontrasten er stor til flerbruksplanen bystyret bestemte sommeren 2007. Den angir hvordan kommunen skulle forvalte og drive sine 167 000 dekar landsbruks-, natur- og friluftsområder de neste ti åra. Bystyrets visjon var å overlevere kommunens skoger til neste generasjon i en bedre miljøtilstand enn de selv overtok dem. Det sto at «kommuneskogene skal forvaltes i pakt med økologiske prinsipper, og hensynet til friluftsliv og vern går foran økonomiske hensyn.»

Etter 2015 har ikke Oslo kommune hatt noen Flerbruksplan. I stedet vedtok bystyret «Mål og retningslinjer for forvaltning og drift av Oslo kommunes skoger» i 2018, som gjelder til 2027. Blant hovedmålene er at det biologiske mangfoldet skal bevares og videreutvikles. Forvaltningen skal ha friluftslivs- og verneinteressene som det bærende grunnlag, og skjøtsel skal legges opp på en måte som tar hensyn til forholdet mellom friluftsliv, idrett og naturvern.

Men hvordan forholder det seg i praksis?
La oss ta nærskogen på Haugerud og Trosterud som et eksempel. For lokalbefolkninga fungerer nærskogen som både hage og hytte – de framhever den dette som en av de største verdiene ved å bo i området. Folk på Haugerud og Trosterud ble derfor opprørte da de oppdaget Bymiljøetatens planer om hogst i denne inngangen til Østmarka Nasjonalpark. Heldigvis aksjonerte de og gjorde oss folkevalgte oppmerksomme på hva som var i gjære gjennom innbyggerforslag og medieoppslag.

Bymiljøetatens plan innebar å ta ut mellom 30 og 60 prosent av skogen til tømmer, etablere en stor snu- og velteplass og utvide den gamle skogsveien for å bedre framkommeligheten for hogstmaskiner. Alle ser at det passer dårlig med retningslinjene vi har for forvaltning av Oslo-skogene. Det passer også dårlig med den politiske plattformen til Høyre/Venstre-byrådet, Hammersborgserklæringen. Den sier at byrådet vil «ta vare på byens rike naturmangfold», og ikke minst: «sikre at skogdrift i Oslo kommunes del av Marka skjer på en skånsom måte for å fremme biologisk mangfold, friluftsliv og naturopplevelse».

Likevel var det bare Rødt, SV, MDG og Partiet Sentrum som stemte for innbyggerforslaget: Bevar nærskogen på Haugerud/Trosterud under bystyrebehandlinga. Byrådspartiene Høyre og Venstre, og deres samarbeidspartnere Frp og Krf, stemte mot forslaget. Det gjorde også Arbeiderpartiet, under argumentasjon av at innbyggerforslaget var for «paroleprega». Men forslaget kan ikke formuleres klarere: Bevar nærskogen!
Ap stemte også mot fire andre gode forslag. De stemte mot å sikre at nærskogen på Haugerud/Trosterud avsettes som bevaringsskog i ny flerbruksplan, mot å verne nærskog med viktige natur- og opplevelsesverdier, mot etablering av snu- og velteplassen som medfører et stort og irreversibelt naturinngrep, og mot å sende en instruks til Regionkontor Landbruk om å unngå eller begrense utvidelse eller etablering av nye skogsbilveier, slik gjeldende handlingsplan for biologisk mangfold krever.

Miljø- og samferdselsbyråd Marit Vea uttaler i denne avis 05.02.25 at «det er mulig å gjennomføre skjøtsel og transport uten ny snu- og velteplass, men det ønsker ikke BYM å gjøre, og det støtter jeg. Dermed avventer også planene i Haugerud/ Trosterud den nye flerbruksplanen.»
Jeg tolker dette dithen at de planlagte inngrepene legges på is, men at det er all grunn til å fortsatt være på vakt. Når byråden her støtter at skjøtselsplanene settes i bero til Flerbruksplanen foreligger, så er det vanskelig å forstå hvorfor ikke engang representantene fra hennes eget parti kunne støtte det forslaget under bystyrebehandlinga?

Vi i Rødt ønsker et framtidsrettet skogbruk, en forvaltning og skjøtsel av Oslo kommunes som ivaretar biologisk mangfold, og at hensynet til naturen, dyr og mennesker skal være høyeste prioritet. Derfor er det viktig at folk i Oslo fortsetter å følge med og sier fra når byens politiske ledelse bryter egne løfter og tillater ødeleggelse av nærskogene våre.

Mari Rise Knutsen,
Kalbakken
Bystyrerepresentant for Rødt