Slike problemer har vi hatt i Groruddalen i mange år. Vi har for eksempel hørt om B-gjengen på Furuset flere ganger, men yngre ungdom er dessverre blitt mer og mer involvert. Mye bra blir gjort for å forebygge ungdomsvold og ungdomsproblemer, men det er tydeligvis ikke nok.
Bydeler og politiet samarbeider blant annet i SaLTo-arbeidet for å koordinere og samordne arbeidet med å forebygge rusmisbruk og kriminalitet blant barn og unge. Dette er ikke tilstrekkelig. Ungdomsproblemene kommer til å fortsette.
Hvorfor kommer ungdomsproblemene til å fortsette? Jo, fordi problemene våre har i stor grad sammenheng med boligbyggingen, boligtyper og befolkningssammensetningen i dalen. Vi må se mer på årsakene til problemene. Vi må våge å stille spørsmålet om hvorfor vi har ungdomsproblemer med vold og kriminalitet.
Groruddalen har flere steder levekårsutfordringer med blant annet arbeidsledighet, helseutfordringer, frafall fra utdanning, ungdomskriminalitet osv.
Groruddalen har en nokså ensidig boligbygging preget av blokkbebyggelse, til dels mange høyblokker flere steder i dalen. Dette har ført til at dalen, i alle fall enkelte steder, ikke har tilstrekkelig variert befolkningssammensetning hvor vi ser levekårsutfordringer. Boligbygging og boligtyper er bestemmende for sammensetningen av befolkningen.
På kort sikt bør vi selvsagt jobbe videre med det forebyggende arbeidet som drives, blant annet av politi, skoler og idrettslag. Dette er verdifullt. Én til én-oppfølging av ungdom er kanskje bra, men er veldig kostbart for samfunnet. Mer usikkert er virkningen av strengere straffer. Om straffenivået er det delte meninger.
En samling saker fra den siste tidens utvikling av ungdomskriminaliteten i Groruddalen finner du her.
Samtidig må vi tenke også langsiktig. Vi må slutte med å bygge stort sett bare blokkbebyggelse i Groruddalen. Vi trenger mer varierte boligtyper, rekkehus, småhus, atriumhus, lavblokker og gode nabolagsentre. På den måten kan dalen tiltrekke seg en mer variert befolkning, folk med ulik bakgrunn, ulike erfaringer, ulik utdanning, ulik kjøpekraft osv. Det kan være starten på å fjerne de store forskjellene; «den delte byen».
Forsker Ingar Brattbakk fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslo Met sa nylig på et frokostseminar i Oslo rådhus om byutvikling utenfor Ring 3 at «variert befolkning er en nøkkel». Brattbakk har blant annet forsket på nabolag og segregasjon, og han mener at en variert befolkning er en av nøklene til velfungerende nabolag. Brattbakk påpekte at vi vet at sosialt blandede lokalsamfunn bidrar til å motvirke segregasjon og utenforskap. Dette har betydning blant annet for ungdomskriminalitet og vold.
Boligmangfold er et viktig stikkord. Det er viktig med gode barnehager og skoler, kombinert med attraktive uteområder der man kan drive med aktiviteter og ha gode møteplasser for befolkningen. Grønne områder, lys og luft er vesentlig. Da kan det ikke bygges for høyt, tett og ensformig. Slike forhold har stor betydning for et mer bærekraftig sosialt samfunn, hindre lange helsekøer osv.
Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud