Kjære tenåring!
Jeg vet at frontallappen din ikke er ferdig utviklet ennå, slik at det kan være vanskelig å tenke fornuftig og logisk, og å se ting fra andres perspektiv.
Men likevel. All den emballasjen fra Burger King-middagen du og kompisene dine inntok på parkeringsplassen i går kveld; papirposer, servietter, wrappingpapir, ketchup-pakker og drikkebegre strødd omkring – hva tenkte du da du bare slapp det fra deg der du satt? At en vilt fremmed allerede ligger i pysj og plasthansker og gleder seg til å løpe ut og rydde det opp i morgen? Sannsynligvis tenkte du akkurat det, for jeg fant jointsneipen din også. (Google «this is your brain on weed».)
Kjære fyllik!
Jeg har sympati med deg. Jeg forstår deg faktisk godt. Hvem ville ikke grepet etter flaska i den gale verden vi befinner oss i? Skål, min venn.
Men hvorfor må du knuse flaska i småbiter? Jeg trodde dere fylliker elsket hunder og barn, eller var det bare en koselig stereotypi? Kan du i virkeligheten ikke fordra små, myke poter?
Og hvordan har du egentlig greid å maltraktere Heineken-boksen til små, ugjenkjennelige fillebiter? Alle ølbokser har en åpning med dratapp på toppen, nettopp for at man skal slippe å gnage seg tvers gjennom aluminiumen, slik det virker som du har gjort. Drikk heller hjemme, og glasskår og forvridd metall vil til slutt hindre dine barfota ben i å forlate sofaen og forsøple min park.
Kjære nikotinslave!
Jeg har vært der du er nå. Det er et mørkt sted. Det er ro og trygghet du higer etter, men lite vet du at det er nettopp nikotinen som forårsaker uroen idet den forsvinner ut av kroppen, og at uroen bare kan lindres av mer nikotin.
Men hvilken glede gir det deg å hive sneiper og utsugde snusbleier på bakken? Er det følelsen av å bidra til at verden åker samme vei som helsa di? Vel, en rask faktasjekk viser at fellesskapsfølelse bare teller når du ikke har satt andre ufrivillig i samme båt som deg selv.
Du er fremdeles like alene i mørket, og nå kan du legge til «miljøkriminalitet» på lista over anger og stress som bare tilsig av mer nikotin kan lindre. Bravo.
Kjære småbarnsforelder!
Jeg vet godt hvordan det er å miste ikke bare nattesøvnen, men også enhver mulighet til mental restitusjon i løpet av dagen. Likevel er det ingen som skuffer meg mer enn deg.
Ammetåka kan neppe ta skylda for alle de tomme smoothieposene og korkene, matglassene, våtserviettene og bleiene du forsøpler omgivelsene dine med. Skal ikke du egentlig være en forvalter av fremtida? Barn burde, objektivt sett, kunne ferdes i naturen uten å vasse rundt i søpla di, men du er kanskje ikke så opptatt av at barn skal være ute? Hvis du har tenkt å holde guttungen innendørs resten av oppveksten skulle jeg likt å være flue på veggen og bevitne dobbeltmoralen når du for hundrede gang ber ham rydde rommet sitt!
Kjære alle sammen!
God jul. Snart kommer «himmelens korrekturlakk» og dekker det som ligger igjen av tingene deres. Men jeg regner med å bli enda bedre kjent med dere i året som kommer. Legg igjen en ny hilsen innen Rusken, da vel!
Jonas Wiksén