Når faktafeil blir allment godkjent

Rapporten, som finnes på Akers Avis Groruddalen sine websider, gjelder perioden 2013-2022. Oslo Øst er definert som de 10 bydelene øst for Akerselva og Oslo Vest som de 5 vest for elva. Og innkrevde bompenger fra bomstasjonene i Oslo Øst utgjør 75% av totale bompengeinntekter. Det synes å være fakta.

Men de 10 bydelene utgjør 66% av Oslos befolkning. Det er ikke så urimelig at 66% av befolkningen står for 75% av inntektene. Rapporten sier også at de 4 Groruddals-bydelene står for 28% av inntektene med sine bomstasjoner, mens befolkningen i disse bydelene utgjør 20,9% av Oslos befolkning.

Men inntektene som oppstår ved bompasseringer i Oslo Øst kommer ikke bare fra beboerne i disse bydelene, men også fra transitt-trafikk gjennom Oslo og fra pendlere fra andre fylker til Oslo. Og denne andelen kan ikke være ubetydelig. Siden Groruddalen har innfartsveiene RV4, Østre Aker vei og E6 og vi i sør har E18 og E6, vil hoveddelen av transittbetalinger og pendlerbetalinger komme i Oslo Øst.

Det er derfor ikke så lett å tallfeste hva beboerne i Oslo Øst har betalt, men summen må være betydelig lavere enn det samlede beløpet betalt av beboere, biler i transitt gjennom Oslo og pendlere. Derfor er ikke 75%-andelen et troverdig mål for hva Oslo Østs beboere har bidratt med av de totale inntektene i bomringen.

2. Bompengeinntekter
– 72% til tiltak i Oslo Vest?

Også her er det en analyse for perioden 2013-2022, og det er en liste over infrastrukturprosjekter med delfinansiering fra bompenger som er brukt som elementer i sammenstillingen. Det er bompengeandelene som summeres.

Det er slik at dekker Fjellinjen inn sine utgifter til drift av bomringen, betales avdrag på lån og renter på lån før det utbetales midler. I 2023 var totale bompengeinntekter 4,5 mrd. kr. Driftskostnadene var 377 mill. kr. (herav 56 mill. kr. i avdrag på lån). Overskuddet var da ca. 4,1 mr. kr. og 3,6 mrd. ble fordelt til Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Lånene er planlagt nedbetalt i 2036. Det er fjorårets bidrag som utdeles året etter, derfor er netto overskudd og tildelt beløp ulike tall.

Oslopakke 3-modellen gir 60% av nettoinntekten til kollektivtiltak i Oslo og 40% går til Akershus. Man har funnet ut at det gir best mening å ha en slik delingsnøkkel over tid, men for det enkelte år kan det avvike litt.

På Fjellinjen sin hjemmeside prøver man på en pedagogisk måte å forklare hvilke oppgaver som i 2023 ble finansiert gjennom bompenger.

Totalambisjoner for bompengetildeling:

• 50% av kjøp av nye T-banevogner og trikker finansieres med bompenger.

• Kostnadsrammen for Fornebubanen er satt til 25.000 mill. kr., av dette skal 9.500 mill. kr. (38%) dekkes av bompenger.

• Nytt signalsystem for T-banen er estimert til å koste 5.400 mill. kr., bompengene skal dekke 2.200 mill. kr. av dette.

Det er riktig at mye penger investeres i Oslo Vest og i Bærum for å etablere Fornebubanen. Men når det gjelder t-bane, bør en se på helheten mer enn geografien. Jeg har i 43 år bodd på Lindeberg, men i 15 av dem pendlet jeg til Fornebu med t-bane, tog og buss. Nå åpnes det en transportmåte fra Majorstuen til Fornebu som tar 12 minutter uten å belaste veinettet. Det er en gevinst for hele Oslo, også oss i øst.

Et annet eksempel på dette er utbedringen av Majorstuen T-banestasjon, som gjør at stasjonen kan handtere 36 tog i timen, nå er maksgrensen 28. Det gir sammen med nytt signalsystem mulighet for flere tog i timen både på Grorudbanen og Lambertseterbanen.

I rapporten til GM sies det at det i perioden 2013-2022 er bevilget bompengemidler 6.281 mill. kr. til spesifikke prosjekter i Oslo, derav 4.561 mill. kr. (72%) til Oslo Vest, mens Oslo Øst fikk 1.720 mill. kr. (28%). Oslo Øst-summen lar seg identifisere ut fra 4 prosjekter i listen.

Det er verre å få tallene til Oslo Vest til å gå opp i elementer i prosjektlisten, det må være regnet ut fra en større detaljering i prosjekter enn rapporten viser. For å komme opp i en sum på 4.561 mill. kr. til prosjekter i Oslo Vest, må Fornebubanen (1.607 mill. kr.) inngå i Oslo Vest summen og nytt signalsystem også.

Slik jeg ser det, kommer det an på hvordan man klassifiserer investeringer i Fornebubanen i Oslo og nytt signalanlegg. Jeg mener det ikke er hensiktsmessig å se på slike baneinvesteringer som en øst-vest sak. Hele T-banesystemet må sees på som et fellesgode, det er totalen som gir gevinsten. Det er hvor godt den felles kollektivinfrastrukturen virker som er utslagsgivende for hvor godt vi lykkes med å lede de reisende over på de kollektive løsningene.

Da Lørentunnelen kom, økte kapasiteten for t-banen ifølge Fjellinjen med 30%. Fornebubanen vil gi 30.000 nye reisende med t-bane daglig. GM-rapporten sier at skjevfordelingen mellom Oslo Øst og Oslo Vest vil fortsette i perioden 2024-2027. Hovedårsaken er at hele Fornebuinvesteringen legges på Oslo Vest: 7.036 mill.kr. Hvis man detaljerer tallene, ser man at Akershus bidrar med en god del av dette beløpet. Det er også et grunneierbidrag i perioden, som enten betales inn av grunneierne eller der Akershus forskutterer innbetalingene. Oslos andel går ned til 3.340 mill. kr. fra 7.036 mill. kr. når dette tas hensyn til.

Det neste store baneprosjektet for t-banen vil komme i øst, inn i Lørenskog som forlengelse på Furusetbanen. Det ligger 200 mill. planleggingsmidler i ny Oslopakke 3 for dette. Denne utviklingen kommer oss i Oslo øst til gode, men bompengemidlene vil i hovedsak hentes fra Akershus sin andel av bompengeinntektene.

Konklusjoner:

1. Det er ikke sannsynlig at beboerne i Oslo Øst betaler mer i bompenger enn deres andel av befolkningen skulle tilsi.

2. Hvis vi betrakter skinnegang og signalsystem for t-banen som en fellesressurs, er det ingen grunn til å si at Oslo Øst finansierer over 70% av investeringene i Oslo Vest.

Hartvig Opsjøn, Lindeberg
Leder Alna KrF